Spørsmål og svar om immaterielle verdier og rettigheter
Dette fagområdet kan være nytt for mange, og vi benytter flere faguttrykk som kanskje ikke er kjent for alle. Her har vi samlet svar på noen av spørsmålene som ofte stilles om immaterielle verdier og rettigheter.
Immaterielle verdier og rettigheter
Immaterielle verdier (Intellectual Property, IP) er verdier som ikke er fysiske.
Dette kan være oppfinnelser, varemerker, design, produksjonsprosesser, metoder, databaser, ulike typer åndsverk , knowhow og bedriftshemmeligheter. Det gjelder også retten til foretaksnavn, forfatter- og kunstnerretten, fotografiretten og retten til kretsmønster for integrerte kretser.
IP og IPR (Intellectual Property Rights, immaterielle rettigheter) blir ofte brukt om hverandre.
Immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights, IPR) eller åndsrett er et samlebegrep for blant annet patent-, varemerke- og designrett, bruksmønster, retten til foretaksnavn, forfatter- og kunstnerrett, fotografirett og retten til kretsmønster for integrerte kretser.
Den gir innehaveren enerett til å utnytte åndsverket sitt.
Immaterielle rettigheter utgjør en stadig viktigere del av fundamentet for innovasjon og verdiskaping. Internasjonalisering innen forskning, næringsliv og teknologi gjør at slike rettigheter er under større press enn før.
Patentstyret er en viktig aktør i arbeidet med å sørge for at rettigheter og de verdiene de representerer blir sikret.
Engelsk: Intellectual Property Rights - IPR
Industrielt rettsvern gir vern først og fremst i form av patent, varemerke- eller designregistrering.
Det gir innehaveren enerett til å utnytte oppfinnelsen sin, varemerket eller designet. Industrielle rettigheter utgjør en stadig viktigere del av fundamentet for innovasjon og verdiskaping. Internasjonalisering innen forskning, næringsliv og teknologi gjør at slike rettigheter er under større press enn før. Patentstyret er en viktig aktør i arbeidet med å sørge for at rettigheter og de verdiene de representerer blir sikret.
Engelsk: Industrial Property Rights.
Den som eier patentet, varemerkeregistreringen og/eller designregistreringen. Vi kan også omtale søkeren som innehaver av søknaden.
På patentområdet brukes også patenthaver.
Også kalt rettstvistforsikring og patentforsikring.
Det kan lett bli dyrt hvis du havner i en tvist om immaterielle rettigheter. Rettstvistforsikring, også kalt IPR-forsikring, kan redusere kostnadsrisikoen betraktelig hvis du må betale store beløp til advokatutgifter, rettssak eller erstatning.
Opphavsrett (copyright) er retten til litterære og kunstneriske åndsverk, for eksempel et musikkstykke, en bok, et maleri, brukskunst eller en film.
Ulike typer vern
Et åndsverk blir vernet av opphavsretten (copyright). Dette er retten til litterære og kunstneriske åndsverk, for eksempel et musikkstykke, en bok, et maleri, brukskunst eller en film.
Kulturdepartementet er fagdepartementet for opphavsrett. Det finnes også en del opphavsrettsorganisasjoner som kan kontaktes.
Et varemerke er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester. Det kan blant annet bestå av navn, ord, logo og figur. Du kan beskytte et varemerke mot etterligninger gjennom å søke om varemerkeregistrering hos Patentstyret. Et varemerke kan bare registreres hvis det er egnet til å skille egne varer og/eller tjenester fra andres.
Også kalt vernet betegnelse. Det er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matvarer får det vernet og anerkjennelsen de trenger.
Mange matvarer er et resultat av lange tradisjoner, høy kunnskap og råvarer dyrket under svært gunstige vekstvilkår. Dette er med på å gi produktene unik smak og karakteristikk.
Etter mønster fra EU-landene er det i Norge mulig å registrere vernet betegnelse for norske landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer.
Eksempler
Det er forbudt å bruke geografiske betegnelser for vin og brennevin som ikke kommer fra det aktuelle geografiske området. Et eksempel på dette er champagne. Det er ikke lov å bruke betegnelsen "champagne" for musserende vin, med mindre den er produsert i Champagne-området i Frankrike.
Stiftelsen Norsk Mat
Merkeordningen blir administrert av Mattilsynet gjennom Stiftelsen Norsk Mat (tidligere Matmerk). Ordningen gir mulighet til å verne produktbetegnelser for denne typen varer hvis de har en spesiell geografisk tilhørighet, tradisjon og særegne kvaliteter.
Du finner mer informasjon om geografisk betegnelse og beskyttede betegnelser på disse nettsidene.
Les mer på nettsidene til Stiftelsen Norsk Mat
Les mer om beskyttede betegnelser
Patentering av en oppfinnelse gir enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i 20 år. For å få patent, må du levere en søknad til Patentstyret. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning på et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og kan reproduseres. Oppfinnelsen må også ha ” oppfinnelseshøyde ”, noe som betyr at den må være ny og skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området.
Registrering av bruksmodell er en verneform for oppfinnelser som blir brukt i flere land.
Det er vanlig at det for slikt vern stilles lavere krav til oppfinnelseshøyde enn for patent, og at vernetiden er kortere.
Visse teknologiområder kan også være unntatt, og avgiftene er ofte lavere.
Norge har ikke slikt vern.
Forretningsidéer, forretningskonsepter eller forretningsmetoder kan i utgangspunktet verken registreres som patent, varemerke eller design.
Du kan altså ikke få vern for noe som bare er en idé. Men, det kan være mulig å verne enkelte deler av et konsept eller en metode.
Forretningsmetode: hvordan man kan drive næringsvirksomhet.
Forretningsidé: den generelle og grunnleggende ideen bak virksomheten.
Forretningskonsept: enkeltelementer som er satt sammen til en helhet. Helheten representerer hvordan man kan utøve næringsvirksomhet. Eksempler kan være franchisekonsept eller TV-format.
Utseendet og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web, grafiske symboler o.l. For å få vern ved registrering, må designet være nytt og ikke være offentlig i mer enn 12 måneder.
Den som eier patentet, varemerkeregistreringen og/eller designregistreringen. Vi kan også omtale søkeren som innehaver av søknaden.
På patentområdet brukes også patenthaver.
Merkevare og marked
En merkevare er et produkt som blir sendt ut på markedet under et bestemt navn, med enhetlig emballasje og kvalitet.
Dette er et ord som har flere definisjoner og brukes i mange ulike sammenhenger.
En merkevare er summen av alle assosiasjoner kundene har til et produkt, et firma eller en person. Altså hva kunden sier når de skal beskrive produktet, firmaet eller personen. En sterk merkevare betyr at disse assosiasjonene er enhetlige og tydelige.
Merkevarebygging er å gi en merkevare verdier, slik at kjøperen får en følelse av å ha kjøpt mer enn bare produktet.
Merkevarebygging går ofte ut på at man tilfører produktet et symbol eller logo, som etter flere år med markedsføring skal føre til at kundene knytter produktet til kvalitet og visse egenskaper og fordeler, og over tid utvikler tillit til produktet.
Når vi snakker om kommersielt opphav, mener vi hvem som står bak (produserer eller selger) et produkt eller en tjeneste.
Vi snakker om produktetterligning når det er to "ekte" produkter fra to ulike produsenter, der den ene har etterlignet den andre.
Formen på en kjent designvase blir etterlignet av et billigmerke, eller fasong og materialbruk på en populær lommelykt blir etterlignet av en konkurrent, men med konkurrentens eget varemerke. Ved produktetterligning legger man seg nært opptil et produkt som noen andre allerede har laget, men gir seg ikke ut for å ha det samme opphavet som originalvaren.
Produksjon og salg av etterligninger kan rammes av markedsføringsloven, som sier at man ikke skal utnytte andres innsats eller resultater på en urimelig måte.
Som produsent kan du stille sterkere i kampen mot produktetterligninger dersom du har registrerte rettigheter, som for eksempel en designregistrering.
Piratkopier er produkter som prøver å fremstå som originale produkter. De gir seg gjerne ut for å ha et kommersielt opphav som de ikke har tilknytning til.
En omsetningskrets er gruppen av potensielle kjøpere og selgere for de aktuelle varene/tjenestene.
Blir brukt som standard for å vurdere hvordan et varemerke blir oppfattet av de som faktisk kan møte det i en reell kjøps- og salgssituasjon. Det omfatter alle ledd i omsetningen.
Hvem omsetningskretsen består av, varierer imidlertid med typen varer/tjenester.
Omsetningskretsen for «badedrakter» vil bestå av helt vanlige forbrukere, profesjonelle svømmere, ansatte i sportsbutikker, produsenter av sportsklær, tekstil osv.
For avansert utstyr til oljeindustrien vil ikke vanlige forbrukere være en del av omsetningskretsen. Her vil alle ledd i stor grad være profesjonelle.
Læring og kunnskap
Vi kan informere deg om hva som kjennetegner de ulike rettsområdene – patent, varemerke og design. Vi kan svare på hva som skal til for å søke om rettigheter og hva det eventuelt kan bety for deg og virksomheten din.
Hvis du ønsker konkrete forslag til forbedringer av ideen din eller hjelp til å velge en strategi for vern og utnyttelse av ideen din, bør du ta kontakt med et advokatfirma eller et patentbyrå. Slik rådgivning ligger utenfor oppdraget vårt som offentlig myndighet.
Du kan delta på kursene våre, spørretimer og fagsamlinger om immaterielle rettigheter og nærliggende områder, eller du kan se opptak av gjennomførte arrangementer i kursportalen vår. Du kan også få nyhetsbrevene våre ved å fylle ut og sende inn skjemaet for nyhetsbrevregistrering.
Se alle arrangement og opptak
Du finner informasjon om registrerte patenter, varemerker og design i databasen vår. Hvis du vurderer andre markeder enn det norske, bør du utvide søket og bruke også internasjonale databaser.
Vi tilbyr forundersøkelser til deg som trenger hjelp til å søke og/eller til å tolke resultatene.
Spørsmål og svar om patent
Spørsmål og svar om design
Kontakt kundesenteret
Kundesenteret gir veiledning om:
• Beskyttelse av immaterielle verdier
• Registrering av immaterielle rettigheter
• Krav til varemerker, patenter og design
• Hvilke andre myndigheter og aktører som kan være relevante å kontakte
10 praktiske tips for å komma i gang med immaterielle verdiar
Publisert 26. april 2022
Kvifor kunnskap om patent, varemerke og designrettar er viktig for bedrifta di
Publisert 23. april 2019
Hva betyr symbolene som brukes for varemerker og opphavsrett?
Publisert 06. februar 2019