Utviklet løsning for å bli kvitt skjeggkre
Silverfish AS startet med at Julia og Halvor Sakshaug kjøpte et hus som var fullt av skjeggkre. Problemet ble bare større og større, og på den tiden fantes det ingen effektive måter å bli kvitt skjeggkre på. De prøvde derfor å finne en løsning, og endte opp med å lage en felle. Insektene tiltrekkes til fellen av et egenutviklet lokkemiddel, klatrer opp på fellen, og detter ned i en kopp hvor de dør i kontakt med matoljen i lokkemiddelet. Fellen viste seg å være så effektiv at den hadde kommersielt potensiale. Dermed bestemte de seg for å lage en felle som kunne masseproduseres. Denne har i over 5 år blitt solgt til forbrukere i Norge gjennom nettbutikken silverfish.no og direktesalg til bedrifter, institusjoner og kommuner. De har også eksportert og solgt via partnere i flere andre land.
Ikke mulig å patentere oppfinnelsen
Gründerne tok kontakt med en IP-rådgiver i Innovasjon Norge for å vurdere IP-strategi for fellen og lokkemiddelet. Dette ble konklusjonen:
Fellen: Insektene fanges ved at de detter ned i fellen og ikke kan komme seg ut igjen. Dette er altså en fallfelle, en fangstmetode som har vært kjent siden steinalderen. At fellen har ru overflater der insekter kan klatre og glatte der de skal miste fotfestet, eller andre sentrale detaljer ved fellen, ble vurdert til ikke å ha tilstrekkelig nyhetsverdi eller oppfinnelseshøyde til å bli patentert. I hvert fall ikke til å stå seg i en rettssak om patenterbarhet.
Lokkemiddelet: Lokkemiddelet er mer unikt, og kunne nok blitt patentert. Ulempen med patent i dette tilfellet, var at oppskriften ville blitt offentlig 18 måneder etter at patentet ble gitt. Da ville andre kunne lage et lokkemiddel som er nesten like bra, men som er tilstrekkelig endret til å ikke bryte patentet. Gründerne var heller ikke 100 % sikre på at daværende oppskrift var endelig, og kunne bli sittende med et patent på noe de ikke brukte. Et endret lokkemiddel ville ikke være beskyttet av patentet. Hemmelighold av oppskrift og produksjon ble vurdert som en god løsning.
Mulig å beskytte designet
Selv om fellen ikke kunne få patent, vare det mulig å designregistrere den. Dette ble lenge vurdert, men fordi firmaet på den tiden var et hobbyprosjekt i en småbarnsfamilie, prioriterte de ikke å bruke tid på dette. Hvis noen kopierte fellen, var planen å bruke kunnskap og erfaringer de hadde samlet og utvikle en enda bedre felle.
– Hemmelighold av oppskriften på lokkemiddelet ble riktig løsning for oss.
Julia og Halvor Sakshaug
Julia og Halvor Sakshaug
Hemmelighold ble valgt
Lokkemiddelet har blitt holdt hemmelig ved at kun ansatte i firmaet har vært med på fremstillingen. Ingrediensene har blitt kjøpt inn hos ulike leverandører. I tilfeller der de må oppgi innholdet, for eksempel i produktregisteret, i datablad og til underleverandører for leietapping, har de brukt mindre spesifikke kategorier eller krevd taushetserklæring.
Hemmelighold fungerte godt i en oppstartsfase der de hadde begrenset tid og kapital tilgjengelig. Gründerne var redde for at etablerte aktører ville prøve å kopiere det de hadde utviklet. Det har imidlertid vist seg at bransjen er svært konservativ og lite villig til å satse på nye løsninger, så frykten var overdrevet. Lokkemiddelet kan heller ikke brukes med andre typer feller, så de som kopierer lokkemiddelet, er avhengige av å få leveranser av feller eller investere i sin egen kopi.
Gründernes råd til andre
Hvis andre vurderer hemmelighold, anbefaler de at man tenker nøye igjennom hvem som trenger info og hvordan denne skal beskyttes gjennom arbeidskontrakter eller taushetserklæringer. Det er også viktig å tenke igjennom hvordan relevante opplysninger beskyttes fysisk og elektronisk. Det kan være nyttig å snakke med en IPR-rådgiver som kjenner regelverket, men husk på at rådgiveren kanskje ikke kjenner markedet.
Hemmelighold krever at virksomheten er bevisst
Erfaringen til Silverfish viser at det kan være et alternativ å holde en oppfinnelse hemmelig hvis den ikke kan patenteres. Da er det imidlertid viktig å være nøye med hvem som får innsyn i forretningshemmelighetene, og å ha avtaler med både ansatte og eksterne samarbeidspartnere. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om forretningshemmeligheter. Der finner du også lenke til en mal for fortrolighetsavtale.
