De fleste nordmenn kjenner den nok best under navnet «ostehøvel», og har for mange en naturlig plass på frokostbordet.
Oppfinneren, Thor Bjørklund, ble født i 1889 i Lillehammer. Som møbelsnekker var han praktisk anlagt, men barnebarna beskriver ham også som en mann som kunne gå og gruble. Og komme på nye ideer.
– Jeg gikk ofte tur med hunden ned til fabrikken. Da husker jeg at det alltid lå masse papirer og tegninger på pulten til farfar. Det var alltid noe de skulle prøve å forbedre, sier barnebarnet Bodil Bjørklund.
– Han hadde et eget verksted hjemme hvor han snekret mye. Han var ganske fingernem av seg, legger barnebarnet Hege Skikstad til.
Det at ostehøvelen har fått den utbredelsen og statusen som den har i dag, tror barnebarna til Thor Bjørklund han ville vært stolt av. Men de mener det ikke var anerkjennelse som drev ham.
– Han hadde nok syntes det var hyggelig, men han hadde ikke gjort noe stort nummer av det, sier Hege Skikstad.
– Drivkraften hans var å utvikle ting videre, supplerer Bodil Bjørklund.
Som 16-åring bygget møbelsnekkeren sitt første orgel. Han har også bygget et piano og en sofa som fortsatt er i bruk. I stua hjemme hos Hege Skikstad er det farfarens spisebord og stoler som fortsatt brukes.
Hvem var oppfinneren Thor Bjørklund? Se to av hans barnebarn fortelle
Ble inspirert av verktøy
En ting Thor Bjørklund irriterte seg over, var at det kunne være vanskelig å skjære pent av osten når man brukte vanlig kniv.
– Han irriterte seg over hvordan folk spikket av osten, at det ikke ble skåret rett. Det var vel det som var grunnen til at han ville finne en bedre måte å gjøre det på, sier Hege Skikstad.
– I tillegg var det dårlige tider for mange, så han ville finne noe som gjorde at folk sparte på osten og ikke måtte kaste så mye, sier Bodil Bjørklund.
Thor Bjørklund ble inspirert av et av verktøyene han brukte som møbelsnekker, høvelen. Selv om oppfinnelsen fikk beskrivelsen «Kniv til skjæring av ost» i patent-dokumentene, kan man tydelig lese at det var høvelen som var inspirasjonen.
– "Kniv til skjæring av ost og lignende av den art, der virker i likhet med en høvl, hvor skjæret er dannet ved utskjæring og nedbøining av den ene kant av en slits i en plateformet del, karakterisert ved, at skjæret, som paa i og for sig kjendt maate for- løper i tverretningen i forhold til skaftet, er anordnet nær op til skaftets befæstigelse og at de partier av den plateformede del, der er beliggende ved begge ender av skjæret er elastiske og bøielige, i øiemed at kniven skal ligge godt i anlæg med osten, selv om skaftets vinkel i forhold til ostens overflate forandres under skjæringen. "
.jpg?quality=90)
Patentkrav: Kniv til skjæring av ost
Han tilpasset høvelens funksjon til et verktøy for ost, og resultatet ble verdens første ostehøvel. I 1926 fikk han patentet meddelt, med prioritetsdato 27. februar 1925.
Bjørklund fikk i ettertid et par tilleggspatenter på videreutviklinger av ostehøvelen, og patent på metode for å fremstille ostehøvel.
Thor Bjørklund fikk oppfinnelsen sin patentbeskyttet i flere land, men opplevde likevel at andre forsøkte å kopiere produktet. Både i Norge og i utlandet.
Produseres fortsatt i Norge
Ostehøvelen ble etter hvert en suksess, og det er snart laget 60 millioner ostehøvler i Norge.
Thor Bjørklund startet produksjonen av ostehøvler på Lillehammer i 1927. Etter hvert som etterspørselen og salg økte flyttet produksjonen fra leide lokaler til egne fabrikklokaler. Boligblokkene som nå står på den gamle fabrikktomten har fått navnet Bjørklundgården.
Bjørklunds patent gikk ut i 1942, etter 17 år.
Driften av selskapet Thor Bjørklund & Sønner AS ble overtatt av familien På 1960-tallet da Thor Bjørklund pensjonerte seg.
I 2008 gikk selskapet Thor Bjørklund & Sønner AS konkurs, og i 2009 ble produksjonen overtatt av Gudbrandsdal industrier. I dag er det GIAX Produksjon som produserer de norske ostehøvlene, under navnet Bjørklund1925.
– Det er litt ærefullt å forvalte noe som har fått den statusen som det har i Norge. Det er bare én “Bjørklund1925”. Det er den vi produserer og som er den originale.
Lars Jørgen Jensen
Lars Jørgen Jensen
Dagens ostehøvler produsert i Ringebu skiller seg ikke veldig fra den Thor Bjørklund fikk patent på i 1925.
– Konseptet er bygget opp på samme måten som for hundre år siden. Det er de samme bestanddelene med blad, tange med stift og håndtak, sier Jensen
Fabrikken produserer nå rundt 200 000 ostehøvler årlig. Selv om produktet er likt, har det skjedd mye når det gjelder måten ostehøvlene lages på. På 1920-tallet ble mer gjort for hånd enn i dagens fabrikk.
Se hvordan ostehøvelen fortsatt produseres, 100 år etter at den ble patentert.
Rundt 40 % av det som produseres på Ringebu sendes til utlandet. Nederland er det landet utenom Norge det selges flest ostehøvler til.
– Der har de nesten samme forhold til ostehøvelen som vi har her. Det hender vi må forklare nederlendere som kommer til butikken vår at ostehøvelen er en norsk oppfinnelse.
I tillegg eksporteres det mange ostehøvler til Sør-Korea, hvor brunost har blitt trendy de siste årene. Til sammen solgte Tine og Synnøve Finden solgte nesten 100 tonn brunost det første året etter de startet å eksportere dit i 2019.
