Han vokste opp i Sirdal i Agder på 1950-tallet. Han reiste ut og tok utdannelse, både teknisk skole, maskin og NTH bygg i 1971. Han kom tilbake til heimplassen og jobbet 35 år i Sira-Kvina kraftselskap med utbygging og drift av vannkraftverk. I tillegg har han vært aktiv i utvikling av nye produkter og patenter. Han var med på å starte og har vært deleier i flere selskaper som etter hvert er blitt solgt. Nå er han 80 og fortsatt aktiv med utvikling av produkter og patenter.
De første patentene han jobbet med, går tilbake til 1970-tallet. Han var med på å lage tegninger og beskrivelse av en snøfreser som etter hvert ble patentert. På den tiden ble patenter oppfattet mer høytidelig, og han husker at de fikk tilsendt et farget ark med stempel og sløyfe fra Patentstyret da det ble godkjent. Etter hvert har det blitt ca. 40-50 patenter. Teknisk Ukeblad utnevnte Haughom til «Norges patentkonge» i en artikkel de skrev om ham.
– Drivkraften min er hovedsakelig at jeg nok er over normalt interessert i å løse utfordringer og realisere produkter som ingen andre har fått til.
Per Olav Haughom
Per Olav Haughom
Patenter viktig beskyttelse mot kopiering
Begrunnelsen for å søke patenter er beskyttelse mot kopiering. – Når jeg som person skal snakke med store selskaper, er det greit å si at jeg har lagt inn en patentsøknad, sier han. – Da får vi åpne og gode samtaler.
Patentporteføljen spenner fra patent på hengekøye til avansert robotisert utstyr for oljeindustrien. Haughom har flere viktig patenter, og han nevner spesielt patentet på et AST tool til oljeindustrien som ble realisert gjennom selskapet TOMAX AS. I tillegg trekker han fram patenter på rørhåndtering og mud-pumper til oljeboring, retningsstyrt boreutstyr til vannkraft, NORHARD, patenter på vindturbiner, WINDSPIDER AS og elektriske gravemaskiner – ELCAVATOR AS.
Haughom har lært seg å skrive patentsøknader selv, uten å gå til patentbyrå. – Det gjør at jeg kan oppnå beskyttelse tidlig uten at det koster mye, sier han. – Jeg skriver gjerne første versjon av søknaden selv og leverer inn. Basert på tilbakemelding og mothold, vurderer jeg videre løp.
Han har flere internasjonale patenter, siste er US 11993921-2349101. – Jeg får inspirasjonen til nye patenter fra et godt industrinettverk som jeg utveksler synspunkter med rundt utfordringer og muligheter. Det er inspirerende og nyttig for begge parter.
80 år og fortsatt aktiv
– Som 80-åring må jeg være forsiktig med å ha altfor langsiktige planer, sier Haughom. – Nå konsentrer jeg med hovedsakelig om elektriske robotiserte løsninger (gravemaskiner) for anleggsbransjen og nye løsninger for Norsk Vindturbin.
Sjekk hva som finnes fra før
Haughoms tips til andre som ønsker å utvikle nye produkter, er å ikke bruke for mye penger før du har undersøkt hva som måtte finnes av mulig konkurrenter. – Vær kritisk når noen som burde være interessert sier at det du har er ubrukelig, sier han. – Min mest lønnsomme oppfinnelse ble totalt avvist første gangen vi presenterte det for en potensiell interessent.
Privatpersoner som har en god idé de ønsker å beskytte før de presenterer den, stopper gjerne fordi kostnadene med patentbyrå ofte blir for store. Presenter de ideen før de har søkt beskyttelse, risikerer de å miste muligheten til patent. – Kanskje statlige støtteordninger fra for eksempel Innovasjon Norge bør fokusere mer på å støtte tidligfase-patentering, sier han. – Min erfaring er at de ofte krever at produktet er patentsøkt før de gir støtte, sier Haughom.
