3.2 Beskrivelsens alminnelige del
3.2.2 Ikke-nødvendige referanser til kjent teknikk
3.2.3 Beskrivelse av oppfinnelsens problem og løsning
3.3 Beskrivelsens spesielle del
3.3.2 Overensstemmelse mellom beskrivelse og tegninger
3.3.3 Angivelse i beskrivelsen av elementer vist på tegningene
3.3.4 Den nærmere forklaring på oppfinnelsen
3.3.5 Tilstrekkelig tydelighet
3.3.6 Ikke tilstrekkelig tydelighet
3.3.6.1 Vurderingsgrunnlag ved manglende reproduserbarhet
3.4.1 Måten og rekkefølgen av fremstillingen i beskrivelsen
3.4.3 Programlister - flytskjema
3.4.4 Standarder, størrelser, enheter og symboler
3.4.7 Henvisninger til andre dokumenter
3.4.7.1 Henvisninger til internettadresser
3.4.8 Søknader som inneholder nukleotid- og aminosyresekvenser, sekvenslister
3.4.8.1 Sekvenslister i søknader levert fra og med 1. juli 2022
3.4.8.2 Sekvenslister i søknader levert før 1. juli 2022
6. Oppfinnelser som gjelder eller anvender biologisk materiale
6.2 Allmenn tilgjengelighet for biologisk materiale
6.3.2 Deponeringsinstitusjoner
6.4 Beskrivelse av deponert biologisk materiale
6.5 Utlevering av deponert biologisk materiale
7. Materiale som ikke bør inntas i søknaden
7.1 Erklæringer eller annet materiale som går i mot sedelighet eller offentlig orden
7.2 Erklæringer av nedsettende art vedrørende andres produkter eller prosesser
7.3 Erklæringer som åpenbart er irrelevante eller unødvendige
pf. § 2
En søknad om patent skal inneholde:
pf. § 2 nr. 3
Beskrivelsen innledes med en kort og saklig benevnelse på den oppfinnelse som søkes patentert. Fantasibetegnelser skal ikke anvendes. Benevnelsen må ses på i lys av beskrivelsen og kravene og eventuelle endringer i disse, slik at den gir en klar og tilstrekkelig beskrivelse av oppfinnelsen. Dersom kravkategoriene endres, må en tilsvarende endring i benevnelsen foretas. Endring i benevnelsen kan utføres av saksbehandler dersom ordlyden i kravene følges.
Beskrivelsen skal være så tydelig at en fagperson på grunnlag av denne skal kunne utøve oppfinnelsen, jf. patl. § 8 andre ledd. Det må her ses på søknaden som helhet, inkludert beskrivelsen, kravene og eventuelle tegninger. "Fagpersonen" vil i denne henseende antas å være en gjennomsnittspraktiker som ikke bare kjenner til innholdet av søknaden som sådan og referansene i denne, men også til hva som var alminnelig kunnskap på området på inngivelsesdagen, se kap. IV, punkt 5.3. Vedkommende antas å ha hatt til rådighet de vanlige midler og ha hatt evner til å utføre rutinearbeid og eksperimentering som er normale for det aktuelle tekniske felt. Som "alminnelig kunnskap" kan det generelt tas i betraktning den informasjon som finnes i grunnleggende håndbøker, særavhandlinger og lærebøker på området (se T 171/84, OJ 4/1986, 95). Unntaksvis kan det også bety innholdet i patentskrifter og vitenskapelige publikasjoner, dersom oppfinnelsen er på et område som er så nytt at relevant teknisk kunnskap ennå ikke er tilgjengelig fra lærebøker (se T 51/87, OJ 3/1991, 177).
Bestemmelser rettet på beskrivelsens innhold er regulert i patl. § 8 andre ledd tredje punktum, og pf. § 9. Hensikten med disse bestemmelsene er å:
(i) sikre at søknaden inneholder tilstrekkelig teknisk informasjon til at fagpersonen kan utøve oppfinnelsen i det omfang som kreves beskyttet, og
(ii) gjøre leseren i stand til å forstå hva som er oppfinnelsen ifølge patentkravenes bidrag til teknikkens stilling.
Anvendelsesområdet for oppfinnelsen skal angis, fortrinnsvis i innledningen til den alminnelige del. Beskrivelsen bør ved inngivelsen også angi den kjente teknikk som søkeren kjenner til, og som kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling. Da bør fortrinnsvis henvisninger til litteratur og særlig patentlitteratur som omtaler nevnte kjente teknikk inkluderes. Dette gjelder særlig kjent teknikk som svarer til den innledende del av det eller de selvstendige krav, se kap. III, punkt 2.3.1..
Referanser til dokumenter som kommer til på et senere stadium, f.eks. gjennom granskningsrapporten, må inntas når dette er nødvendig for å gi et riktig bilde av oppfinnelsen (se T 11/82, OJ 12/1983, 479). Eksempelvis kan den opprinnelige omtalen av teknikkens stilling gi det inntrykk at oppfinneren har utviklet oppfinnelsen fra et bestemt punkt, mens de senere fremtrukne dokumenter kan vise at visse trinn eller aspekter ved den påståtte oppfinnelsen allerede var kjent. I et slikt tilfelle skal det inntas en referanse til disse dokumenter sammen med en kort omtale av den relevante delen av innholdet. Inntak av en slik omtale vil ikke stride mot patl. § 13, idet denne paragrafen kun refererer til det som har med selve oppfinnelsen å gjøre.
Omtalen av nevnte dokumenter tilkommet etter inngivelsesdagen må være saklig. Påståtte fordeler ved oppfinnelsen må om nødvendig korrigeres i lys av kjent teknikk. Nye påstander om fordeler kan inntas dersom det er grunnlag for det i basisdokumentet.
Hvis kjent teknikk er en norsk søknad, inkludert videreførte internasjonale søknader, som referert til i patl. § 2.2.2, må dette fremgå av omtalen av dokumentet, slik at det er klart at det ikke gjelder et dokument som det forlanges oppfinnelseshøyde overfor, se kap. IV, punkt 5.2.
Ettersom leseren antas å ha teknisk bakgrunnskunnskap på det angjeldende område, er det ikke nødvendig at søkeren inntar avhandlinger, forskningsrapporter eller lignende som omhandler ting som er kjent fra lærebøker eller er velkjent på annen måte. Det er heller ikke nødvendig med en detaljert omtale av dokumentene som utgjør kjent teknikk. Det er tilstrekkelig å indikere hvorfor det er referert til nevnte dokumenter, med mindre en mer detaljert beskrivelse er nødvendig for den fulle forståelse av oppfinnelsen, se også punkt 3.4.7. Lister med ulike dokumenter som angår det samme trekk eller aspekt ved oppfinnelsen er ikke nødvendig; det er tilstrekkelig å referere til det mest relevante. På den annen side behøver ikke slike lister tas ut, med mindre de er svært omfattende, se punkt 7.3.
patl. § 8 andre ledd tredje punktum
pf. § 9 første ledd
Det skal angis hva som særlig oppnås i forhold til teknikkens stilling, og hvilke midler som er nødvendige for å oppnå dette. Sistnevnte angivelse skal stemme overens med det som er angitt i patentkravene, og kan bestå i henvisninger til vedkommende krav.
Inneholder søknaden flere selvstendige krav, skal oppfinnelsene ifølge disse omtales i beskrivelsen på samme måte.
Også det som begjæres beskyttet ved uselvstendige krav (utførelsesformer), skal omtales i beskrivelsen i det omfang som er nødvendig for å bedømme kravet. Det er tilstrekkelig at dette gjøres i den spesielle del av beskrivelsen.
Oppfinnelsen slik den kreves vernet i kravene, må være beskrevet på en slik måte at det tekniske problem eller problemene den angår, blir klargjort og løsningen blir forstått. For å oppfylle dette vilkåret, bør bare slike opplysninger tas med som er nødvendig for å belyse oppfinnelsen. I tilfeller hvor gjenstanden i et uselvstendig krav enten kan bli forstått ved ordlyden i selve kravet eller ved beskrivelsen av en måte å utøve oppfinnelsen på, vil det ikke være nødvendig med tilleggsforklaring av denne gjenstanden. En omtale i beskrivelsen om at en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen er angitt i det uselvstendige kravet, vil i så fall være tilstrekkelig. Der hvor den oppfinneriske innsatsen ligger i å erkjenne hva problemet er, bør dette fremgå, og hvis midlene for å løse problemet (etter at det er erkjent) er åpenbare, kan opplysninger om dets løsning være minimal i praksis. Når det imidlertid finnes tvil om enkelte opplysninger er nødvendige, bør ikke saksbehandleren insistere på at de fjernes. Det er dessuten ikke nødvendig at oppfinnelsen presenteres eksplisitt i problem- og løsningsform.
Enhver fordelaktig virkning som søkeren anser at oppfinnelsen har i forhold til tidligere kjent teknikk, bør oppgis, men dette bør ikke gjøres slik at det nedvurderer et spesielt tidligere kjent produkt eller fremgangsmåte. Videre bør verken den tidligere kjente teknikk eller søkerens oppfinnelse nevnes på en måte som kan virke villedende. Dette kan f.eks. oppstå ved en fordekt presentasjon som gir inntrykk av at tidligere kjent teknikk hadde løst mindre av problemet enn det som faktisk var tilfellet. Rettvise kommentarer, som nevnt i punkt 7.2, er imidlertid tillatt. Når det gjelder endring eller tillegg i en problemangivelse, henvises det til kap. VII, punkt 4.4.
Dersom det finnes tegninger, bør det inntas en figurfortegnelse som innledning til beskrivelsens spesielle del, og kort beskrivelse på en måte som f.eks.: "Figur 1 er et grunnriss av transformatorhuset; Figur 2 er et sideriss av huset; Figur 3 er et enderiss sett i retning av pilen 'X' på Figur 2; Figur 4 er et snitt langs linjen AA på Figur 1".
Tegninger skal holdes atskilt fra teksten i beskrivelse og krav. Tabeller og kjemiske og matematiske formler kan opptas i teksten.
Beskrivelsen og tegningene bør være i overensstemmelse med hverandre, også når det gjelder referansenummer og andre tegn, og hvert nummer eller tegn må være forklart. Hvor det som følge av endringer i beskrivelsen må slettes hele avsnitt, kan det imidlertid være omstendelig å slette alle de overflødige henvisningsbetegnelsene fra tegningene, og i slike tilfeller bør saksbehandleren ikke gjøre innvendinger, jf. pr. del D, kap. I, punkt 1.1.1. Den omvendte situasjon må aldri forekomme, dvs. at alle henvisningstall eller -tegn som brukes i beskrivelsen eller kravene må også fremkomme på tegningene.
Når det i beskrivelsen er nødvendig å referere til elementer på tegningene, bør navnet og henvisningsbetegnelsen på elementet angis, dvs. at referansen ikke skal være på formen: "3 koplet til 5 via 4", men: "motstand 3 er koplet til kondensator 5 via bryteren 4".
patl. § 8 andre ledd tredje punktum
pf. § 9 første ledd
Beskrivelsens spesielle del skal gi nærmere forklaring på oppfinnelsen, fortrinnsvis belyst ved utførelseseksempler eller utførelsesformer, med henvisning til eventuell tegning. Oppfinnelsen skal være så eksemplifisert at kravene kan anses å være tilstrekkelig underbygget.
Det må gis en detaljert beskrivelse av minst én måte å utføre oppfinnelsen på. Siden søknaden henvender seg til en fagperson, er det verken nødvendig eller ønskelig at detaljer omkring velkjente hjelpetrekk oppgis, men beskrivelsen må angi ethvert trekk som er vesentlig for å utføre oppfinnelsen i tilstrekkelig detalj for å gjøre det opplagt for fagpersonen hvordan oppfinnelsen kan settes ut i praksis. Et enkelt utførelseseksempel eller en enkel utførelsesform kan være tilstrekkelig, men dersom kravene dekker et bredt felt, bør søknaden vanligvis ikke anses å oppfylle vilkåret ifølge patl. § 8 andre ledd tredje punktum, med mindre beskrivelsen gir et antall eksempler eller beskriver alternative utførelsesformer eller variasjoner som spenner over hele området beskyttet av kravene. Imidlertid må det tas hensyn til fakta i hvert enkelt tilfelle. Det finnes tilfeller hvor selv et svært bredt felt er tilstrekkelig eksemplifisert av et begrenset antall eksempler eller bare ved ett eksempel, se også kap. III, punkt 5. I disse tilfellene må søknaden, i tillegg til eksemplene, inneholde tilstrekkelige opplysninger til at en fagperson, ved hjelp av sin generelle kunnskap, kan utføre oppfinnelsen over hele området som kreves beskyttet, uten unødige anstrengelser og uten å behøve oppfinneriske ferdigheter (se T 727/95, OJ 1/2001, 1). Hvis saksbehandler er i stand til å begrunne at søknaden mangler tilstrekkelig tydelig beskrivelse av oppfinnelsen, vil ansvaret for å påvise at oppfinnelsen kan utøves og reproduseres over hele beskyttelsesområdet ligge på søkeren.
For at vilkårene ifølge patl. § 8 andre ledd tredje punktum fullt ut skal oppfylles, er det nødvendig at oppfinnelsen blir beskrevet både ved dens oppbygning og ved dens funksjon, med mindre funksjonen til de forskjellige delene umiddelbart fremgår. Faktisk kan en tydelig beskrivelse av funksjon innen enkelte tekniske områder (f.eks. datamaskiner) være mye mer hensiktsmessig enn en overdetaljert beskrivelse av oppbygningen.
patl. § 8 andre ledd tredje punktum
Det er søkerens ansvar å sikre at det ved første gangs inngivelse av søknaden innleveres en tilstrekkelig beskrivelse, dvs. en beskrivelse som oppfyller vilkåret i patl. § 8 andre ledd tredje punktum, når det gjelder oppfinnelsen som kreves vernet i alle kravene. Hvis kravene definerer oppfinnelsen eller et trekk ved denne ved hjelp av parametere, se kap. III, punkt 4.6.1, må den først inngitte søknaden omfatte en tydelig beskrivelse av hvilke metoder som brukes for å bestemme parameterverdiene. Dette gjelder likevel ikke dersom en fagperson vil vite hvilken metode som skal brukes eller dersom alle metodene vil gi samme resultat, se kap. III, punkt 4.6.1.
Hvis beskrivelsen er svært utilstrekkelig, vil denne mangelen ikke kunne rettes opp etter inngivelsesdagen ved å tilføye ytterligere eksempler eller trekk, uten å stride mot patl. § 13. Derfor må søknaden i slike tilfeller normalt avslås. Hvis imidlertid mangelen oppstår bare for enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen og ikke andre, kan dette rettes opp ved å begrense kravene, slik at de bare svarer til de tilstrekkelig beskrevne utførelsesformene, og at beskrivelsen av de gjenværende utførelsesformene slettes.
Det forekommer at det inngis søknader hvor det finnes en grunnleggende utilstrekkelighet i oppfinnelsen, i den forstand at den ikke kan utføres av en fagperson. Det vil da foreligge en mangel på oppfyllelse av vilkåret i patl. § 8 andre ledd tredje punktum og som i alt vesentlig er uopprettelig. To tilfeller av dette krever spesiell omtale:
a) Det første tilfellet er når den vellykkede utførelse av oppfinnelsen er avhengig av omstendighetene eller er tilfeldig. Det vil si at fagpersonen ved å følge instruksene for å utføre oppfinnelsen, enten finner at de påståtte resultatene av oppfinnelsen ikke kan repeteres, eller at vellykkede resultater oppnås på en helt upålitelig måte.
Beskrivelsen vil ikke være tilstrekkelig tydelig dersom fagpersonen må utføre et forskningsprogram basert på prøving og feiling for å reprodusere resultatene av oppfinnelsen, og med små sjanser for å lykkes (se T 38/11, 2.6 Undue burden).
Et eksempel på hvor dette kan oppstå, er en mikrobiologisk prosess som innebærer mutasjoner.
Et slikt tilfelle må skilles fra et tilfelle hvor gjentatt vellykkethet er sikret, selv om det medfølger en andel feilforsøk, noe som f.eks. kan oppstå ved fremstilling av små magnetiske kjerner eller elektroniske komponenter. I sistnevnte tilfelle vil ingen innvending oppstå under patl. § 8 andre ledd tredje punktum, forutsatt at de tilfredsstillende delene lett kan sorteres ved hjelp av en ikke-destruerende prøvemåte.
Et annet eksempel kan finnes innenfor fagfeltet kunstig intelligens hvis de matematiske metodene og treningsdatasettene beskrives i utilstrekkelig detalj til å reprodusere den tekniske effekten i hele kravets omfang. Slik mangel på detaljer kan resultere i en beskrivelse som ligner mer på en invitasjon til et forskningsprogram (se ogsåkap. IV, punkt 2.3.3.1).
b) Det andre tilfellet er hvor en vellykket utførelse av oppfinnelsen er iboende umulig på grunn av at det vil stride mot veletablerte fysiske lover - dette gjelder f.eks. en evighetsmaskin. Hvis patentkravene for en slik maskin er rettet på dens funksjon, og ikke bare dens oppbygning, vil en innvending ikke bare oppstå under patl. § 8 andre ledd tredje punktum, men også under patl. § 1 første ledd, om at oppfinnelsen ikke kan utnyttes industrielt, se kap. IV, punkt 3.1.
Hvis oppfinnelsen ifølge kravet mangler reproduserbarhet, kan dette medføre en innvending i forhold til enten patl. § 8 andre ledd tredje punktum (tilstrekkelig tydelighet) eller patl. § 2 første ledd (oppfinnelseshøyde), avhengig av hvordan kravet er formulert (se G 1/03, 2.5.2).
Dersom oppfinnelsen mangler reproduserbarhet fordi den ønskede tekniske effekt ikke oppnås, og denne effekten er uttrykt i kravet, vil dette resultere i ikke tilstrekkelig tydelighet.
Er effekten ikke uttrykt i kravet, men er en del av problemet som skal løses, er det et spørsmål om oppfinnelseshøyde.
Beskrivelsen skal uttrykkelig angi hvordan oppfinnelsen kan utnyttes industrielt, hvis dette ikke er åpenbart ut fra beskrivelsen av den eller umiddelbart fremgår av oppfinnelsens art. I betraktning av den brede mening som tillegges uttrykket "som kan utnyttes industrielt" i patl. § 1 første ledd, se kap. IV, punkt 3.1, må det i de fleste tilfeller bli forventet at hvordan oppfinnelsen kan utnyttes i industrien vil være selvforklarende, slik at en mer eksplisitt beskrivelse om dette ikke er nødvendig. Men det kan være noen få tilfeller, f.eks. når det gjelder fremgangsmåter for utprøving, hvor måten for industriell utnyttelse ikke er åpenbar og hvor dette i så fall må tydeliggjøres.
Måten og rekkefølgen av fremstillingen i beskrivelsen bør være som nevnt ovenfor, unntaksvis kan en annen måte eller en annen rekkefølge på grunn av oppfinnelsens art gi en bedre forståelse og en mer gunstig fremstilling. Siden ansvaret for en tydelig og fullstendig beskrivelse av oppfinnelsen ligger hos søkeren, bør saksbehandleren ikke innvende mot fremstillingen, med mindre det foreligger vektige grunner. En viss avvikelse fra vilkårene ovenfor er akseptabelt, forutsatt at beskrivelsen er tydelig og ryddig, og at alle nødvendige opplysninger er tilstede. For eksempel kan det ses bort fra å måtte angi den krevde oppfinnelsen med slike uttrykk at det tekniske problemet og dets løsning kan bli forstått når oppfinnelsen er basert på en tilfeldig oppdagelse, og den praktiske anvendelsen av oppdagelsen erkjennes som nyttig, eller når oppfinnelsen bryter helt ny mark. Enkelte teknisk enkle oppfinnelser kan også være fullt forståelige med minimal beskrivelse, og bare en liten henvisning til tidligere teknikk.
Selv om beskrivelsen bør være tydelig og rett frem, og unngå unødvendig teknisk sjargong, er det akseptabelt å bruke anerkjente termer fra faget. Lite kjente, eller spesielt formulerte tekniske termer, kan tillates, forutsatt at de blir tilfredsstillende definert og at det ikke finnes noen generelt anerkjent ekvivalent. Dette kan utvides til fremmedspråklige termer hvor det ikke finnes noen ekvivalenter på søknadens språk innenfor saksfeltet. Termer som allerede har en etablert betydning, skal ikke tillates brukt til å mene noe annet hvis dette kan forårsake forvirring. Det kan imidlertid være omstendigheter hvor en term berettiget kan lånes fra en analog teknikk. Terminologi og tegn må være konsekvent gjennom hele søknaden.
Når det gjelder oppfinnelser på datamaskinområdet, kan ikke beskrivelsen av oppfinnelsen alene være avhengig av programlister i programmeringsspråk. Beskrivelsen skal, som på andre tekniske områder, vesentlig skrives i normalt språk, eventuelt fulgt av flytskjemaer eller andre hjelpemidler for forståelsen, slik at oppfinnelsen kan forstås av en fagperson som ikke anses for å være programmerings-spesialist. Korte utdrag fra programmer som skrives i vanlig benyttede programmeringsspråk, kan aksepteres hvis de tjener til å illustrere en utførelse av oppfinnelsen.
Når det henvises til et materiales egenskaper, bør de relevante enheter spesifiseres hvis kvantitative størrelser er involvert. Hvis dette gjøres ved å henvise til en publisert standard (f.eks. en standard for maskestørrelse) og en slik standard er henvist til med et sett initialer eller lignende forkortelse, bør dette bli tilstrekkelig identifisert i beskrivelsen.
Fysiske verdier må uttrykkes i anerkjente, internasjonale enheter.
Mål- og vektenheter angis etter det metriske system eller, hvis de først angis etter et annet system, dessuten etter det metriske system. Temperatur angis i grad celsius eller, i tilfelle der det er alminnelig godtatt, kelvin. Tetthet (densitet) angis i metriske enheter.
Alle verdier som ikke oppfyller dette kravet, må også uttrykkes i enheter som er anerkjent internasjonalt. Verdier i inch/pound-systemet oppfyller generelt ikke kriteriet "anerkjent internasjonalt".
Ved angivelse av matematiske formler, elektriske enheter og enheter for varme, energi, lys og magnetisme bør internasjonal praksis følges. I kjemiske formler bør alminnelig anvendte symboler, atomvekter og molekyl- eller strukturformler anvendes. For øvrig bør bare slike tekniske uttrykk, tegn og symboler anvendes som er vanlig brukt på vedkommende område.
Bruk av egennavn, varemerker eller varenavn eller lignende ord som henviser til materiale eller artikler er uønsket hvis slike ord bare benevner opprinnelse eller hvor de angår en rekke forskjellige produkter. Hvis et slikt ord brukes, må produktet, hvor dette er nødvendig for å oppfylle kravene i patl. § 8, være tilstrekkelig identifisert uten støtte i ordet, slik at oppfinnelsen kan utføres av en fagperson ved inngivelsestidspunktet. Der hvor slike ord er blitt internasjonalt anerkjent som standard-beskrivende termer og har oppnådd en nøyaktig betydning (f.eks. "Bowden"-kabel, "Belleville"-skive, "Panhard"-stang, "Teflon"-lag, "Caterpillar"-belte) kan de tillates uten videre identifikasjon av det produktet de angår.
Fantasibetegnelser skal ikke anvendes. Et varemerke kan likevel anvendes i slike unntakstilfeller der vedkommende vare ikke hensiktsmessig kan angis med annen anerkjent betegnelse. Det skal i tilfelle fremgå at det gjelder et varemerke. Varens beskaffenhet skal alltid angis så tydelig som mulig.
Det er søkerens ansvar å påse at registrerte varemerker erkjennes som sådanne i beskrivelsen. Se for øvrig kap. III, punkt 4.5.3.
Henvisninger i patentsøknader til andre dokumenter, kan enten angå bakgrunnsteknikken eller del av oppfinnelsens beskrivelse.
Når referansen angår bakgrunnsteknikken, kan dette skje i den opprinnelig inngitte søknad, eller innføres senere, se punktene 3.2.1 og 3.2.2.
Når henvisningen direkte angår oppfinnelsens beskrivelse (f.eks. opplysninger om én eller flere komponenter i et krevd apparat) bør saksbehandleren først vurdere om det som er kjent i dokumentet faktisk er vesentlig for å utøve oppfinnelsen ifølge patl. § 8 andre ledd tredje punktum. Hvis ikke, bør det vanligvis benyttede uttrykket "som herved er inntatt ved referansen", eller et uttrykk av samme type, slettes fra henvisningen i beskrivelsen.
Hvis gjenstanden i dokumentet det er henvist til er vesentlig for å oppfylle bestemmelsene i patl. § 8 andre ledd tredje punktum, bør saksbehandleren kreve at dette uttrykkelig innlemmes i beskrivelsen, siden beskrivelsen skal være selvopplysende når det gjelder vesentlige egenskaper ved oppfinnelsen, dvs. kunne forstås uten henvisning til noe annet dokument. Slik innlemmelse er imidlertid underlagt følgende restriksjoner (se T 689/90, OJ 10/93, 616):
1) det må ikke stride mot patl. § 13 i den betydning at oppfinnelsens beskrivelse som inngitt ikke etterlater en fagkyndig leser i tvil om:
a) at gjenstanden det søkes, eller kan søkes beskyttelse for, omfatter trekk beskrevet i referansedokumentet;
b) at disse trekkene bidrar til å oppnå oppfinnelsens tekniske mål og således er omfattet i løsningen av det tekniske problem som er underliggende for den oppfinnelsen som er gjenstand for søknaden;
c) at disse trekkene i det minste underforstått klart hører til beskrivelsen av oppfinnelsen i søknaden, og således til innholdet i den inngitte søknad; og
d) at slike trekk er nøyaktig definert og identifiserbare innenfor den totale tekniske informasjon i referansedokumentet;
2) dokumenter som ikke er allment tilgjengelige ved inngivelsesdatoen for søknaden, kan bare vurderes innlemmet når (se T 737/90, ikke publisert i OJ):
a) et eksemplar av dokumentet ble sendt til Patentstyret på eller før søknadens inngivelsesdato; og
b) dokumentet var gjort allment tilgjengelig ikke senere enn på datoen da søknaden ble publisert under patl. § 22.
Dersom det i den opprinnelig inngitte søknaden henvises til et dokument, som tjener til å beskrive oppfinnelsen, anses det relevante innholdet i dokumentet å utgjøre en del av søknadens innhold i henhold til patl. § 2.2.2. For dokumenter som ikke er allment tilgjengelige før søknadens inngivelsesdato, gjelder dette bare hvis betingelsene (2)(a) og (2)(b) ovenfor oppfylles.
På grunn av denne virkning under patl. § 2.2.2, er det svært viktig at når det henvises direkte bare til en bestemt del av det refererte dokument, at denne delen tydelig angis i referansen.
Dersom det i søknaden henvises til internettadresser som en del av oppfinnelsens beskrivelse, må informasjonen medfølge søknaden for å sikre tilgang til denne informasjonen slik den forelå på søknadens leveringsdag. Slik informasjon kan derfor ikke ettersendes.
Patentloven § 8, annet ledd, første setning
Patentforskriften § 21
Sekvenslister utgjør en del av beskrivelsen, jf. patentloven § 8, annet ledd, første setning.
Dersom en søknad omfatter nukleotid- og/eller aminosyresekvenser må de være oppført i en sekvensliste som oppfyller gjeldende WIPO Standard. Enhver nukleotid- eller aminosyresekvens som oppfyller minimum lengde definert i den relevante standarden og som er beskrevet i søknadens dokumenter (inkludert i tegningene) må være listet i sekvenslisten. Dette gjelder også for sekvenser som bare er et fragment av en annen sekvens som er beskrevet i sekvenslisten.
Hvis søknaden beskriver sekvenser fra kjent teknikk med aksesjonsnummer til en allment tilgjengelig database er det ikke nødvendig å oppføre disse sekvensene i sekvenslisten da disse sekvensene allerede er allment tilgjengelige. Dette gjelder selv om det refereres til disse sekvensene i ett eller flere av søknadens krav, eller sekvensene er vesentlige trekk ved søknadens oppfinnelse. Hvis søknaden angir nukleotid- og/eller aminosyresekvenser som er fragmenter eller varianter av slike kjente sekvenser må disse allikevel være oppført i sekvenslisten. Hvis den aktuelle databasen og/eller sekvensene ikke er fullstendig og utvetydig identifisert, er sekvensene ikke tilstrekkelig angitt ihht patl. § 8, andre ledd, tredje punktum og kan ikke tas inn i søknaden uten at det vil stride mot patl. § 13.
I søknadens beskrivelse, krav og sammendrag skal det henvises til sekvenser som er angitt i sekvenslisten, ved bruk av sekvensidentifikasjonsnummeret, angitt ved "SEQ ID NO: x".
Sekvenslisten skal plasseres sist i søknaden og skal leveres i elektronisk format.
Sekvenslister innlevert senere enn basisdokumentene eller endringer foretatt i tidligere angitte sekvenser, skal være ledsaget av en erklæring i henhold til patentforskriften pf. § 21 andre ledd. I tillegg må eventuelle endringer oppfylle patentforskriften § 21 første ledd.
Sekvenslister i søknader levert til Norge fra og med 1. juli 2022 må oppfylle WIPO Standard ST.26, se punkt 3.4.8.1. Sekvenslister i søknader levert før 1. juli 2022 må oppfylle WIPO Standard ST.25, se punkt 3.4.8.2. Dette gjelder selv om det kreves prioritet fra en tidligere søknad. For videreførte internasjonale søknader anses internasjonal leveringsdag som leveringsdag. For avdelte søknader vil leveringsdag for den avdelte søknaden, og ikke stamsøknadens, anses som leveringsdag.
WIPO Standard ST.26 er en global standard som i vedlegg VII inneholder anbefalinger om hvordan man kan forhindre potensielt ytterligere eller fjernet materiale i sekvenslister på grunn av konvertering fra WIPO Standard ST.25 til WIPO Standard ST.26.
Sekvenslister i søknader levert fra og med 1. juli 2022 skal være i samsvar med WIPO Standard ST.26.
Standarden ligger på WIPOs nettside «List of WIPO Standards, Recommendations and Guidelines» https://www.wipo.int/standards/en/part_03_standards.html
Når en sekvensliste som er del av beskrivelsen korrigeres eller endres, må det leveres en komplett ny sekvensliste.
Dersom sekvenslisten inneholder språkavhengig fritekst som definert i standarden skal den språkavhengige friteksten være på samme språk som resten av søknaden, dvs. norsk eller engelsk. Hvis dette ikke er tilfelle må hele sekvenslisten leveres på nytt med språkavhengig fritekst oversatt til samme språk som resten av søknaden. I henhold til WIPO Standard ST.26 kan den språkavhengige friteksten i sekvenslisten være på ett eller to språk. Det er ikke behov for å levere oversettelse hvis den språkavhengige friteksten er på to språk og ett av disse språkene er det samme som i resten av søknaden. Se også Del A, kap. II, punkt 1.1.1.
Patentstyret anbefaler at sekvenslister i henhold til WIPO Standard ST.26 genereres ved bruk av programmet WIPO Sequence. Programmet og dets brukermanual er fritt tilgjengelig på WIPOs nettside «WIPO Sequence Suite» https://www.wipo.int/standards/en/sequence/index.html
Ved levering av søknaden i Altinn må dokumentformatet for sekvenslister i WIPO Standard ST.26 være *.xml
Foretrukket filnavn er *_ST26.xml
* erstattes av søkerens tekst for identifikasjon av filen.
Sekvenslister i søknader levert før 1. juli 2022 skal være i samsvar med WIPO Standard ST.25.
Standarden ligger på WIPOs nettside «List of WIPO Standards, Recommendations and Guidelines» https://www.wipo.int/standards/en/part_03_standards.html
Sekvenslisten utgjør en del av beskrivelsen, den plasseres sist i søknaden og skal fortrinnsvis ha uavhengig sidenummerering.
Hvis sekvenslisten ikke inngis samtidig med resten av søknaden, men leveres senere som et separat dokument, skal dokumentet benevnes "Sekvensliste", og den skal ha en uavhengig sidenummerering. Den originale nummereringen av sekvensene i søknaden skal beholdes i den senere inngitte sekvenslisten.
Dersom sekvenslisten inneholder fritekst som definert i Standard ST.25 skal friteksten også stå i hoveddelen av beskrivelsen. Friteksten i beskrivelsen skal da være på samme språk som beskrivelsen og helst under overskriften ”Sekvenslistefritekst”. I og med at sekvenslisten er en del av beskrivelsen er det unødvendig, med unntak av nevnte fritekst, å beskrive sekvensene andre steder i beskrivelsen.
Sekvensliste levert i henhold til WIPO Standard ST.25 skal ikke oversettes.
En kopi av sekvenslisten skal inngis på maskinlesbar form i henhold til WIPO Standard ST.25 hvis det er nødvendig av hensyn til nyhetsgranskingen av søknaden. Dette gjelder søknader uten prioritet, men hvis Patentstyret finner det hensiktsmessig, kan den bes tilsendt for søknader med prioritet.
Enhver sekvensliste på maskinlesbar form, inngitt i tillegg til den skriftlige sekvenslisten, skal være identisk med den skriftlige listen og skal inneholde en erklæring om at informasjonen som finnes på maskinlesbar form er identisk med den skriftlige sekvenslisten.
Patentstyret anbefaler at sekvensliste etter WIPO Standard ST.25 genereres ved bruk av programmer som BiSSAP og PatentIn.
BiSSAP og dets brukermanual er fritt tilgjengelig på http://www.epo.org/applying/online-services/online-filing/auxiliary/bissap.html
PatentIn og dets brukermanual er fritt tilgjengelig på http://www.uspto.gov/patents/resources/tools/checker/patentinrel.jsp
Ved levering av søknaden i Altinn må dokumentformatet for sekvenslister i WIPO Standard ST.25 produsert av programvaren BiSSAP eller PatentIn være *.txt
Foretrukket filnavn er *_ST25.txt
* erstattes av søkerens tekst for identifikasjon av filen.
I utgangspunktet gjelder de samme formkrav ved levering elektronisk som på papirform. Formkravet ved elektronisk levering vil tilfredsstilles gjennom å utforme dokumentet i et vanlig tekstbehandlingsprogram. Dokumentformater som aksepteres ved elektronisk levering er listet i del A, Kap. I, punkt 3.1.
Teksten skrives med 1 1/2 linjeavstand med marg til venstre på 2,5-4 cm, øverst på 2-4 cm og nederst på 2-3 cm. I beskrivelse og krav skrives teksten ut til høyre kant med en marg på 2-3 cm.
Med hensyn til skriftstørrelse skal det benyttes skrifttypen Verdana 10 eller tilsvarende skriftstørrelse.
Beskrivelsen og kravsettet sidenummereres fortløpende med arabiske tall. Sidetallene plasseres midt på og minst 2 cm fra sidens øvre kant uten forutgående eller etterfølgende punkter eller streker. Hver femte linje i beskrivelse og krav bør nummereres med tall minst 2,5 cm fra sidens venstre kant. Eventuelt kan avsnittene nummereres fortløpende.
Fullmektigreferanser eller lignende og fotnoter er ikke tillatt. Spalter skal heller ikke benyttes.
Patentkravene skrives på egen side. Sammendraget skal skrives på egen side. Tekst og tegning skal holdes atskilt.
Angivelsen "karakterisert ved" el. l. i patentkravene bør skrives med sperret skrift (mellomrom mellom bokstavene), uthevet skrift og/eller kursiv.
Ved skriv til Patentstyret bør nummeret på søknaden angis på forsiden av skrivet.
Ved levering på papir skal beskrivelse, krav og sammendrag skrives med sort maskinskrift eller trykk på ugjennomsiktig, hvitt papir av format A4. Teksten skal fremtre ensartet og de enkelte bokstaver skarpt og tydelig. Inneholder teksten håndskrevne tegn eller formler, skal disse utføres med sort farge.
Foreligger det ved patentmeddelelsen rettelser i beskrivelsen eller kravene, skal disse være utført på slik måte at det ikke kan sees på det publiserte dokumentet.
Ved elektronisk levering av figurer vil reglene være tilsvarende som ved levering på papir, se punkt 3.5.
Minste margbredde skal øverst være 2,5 cm, til venstre 2,5 cm, til høyre 1,5 cm og nederst 1,0 cm.
Figurene og all skrift på tegningene skal fortrinnsvis være utført med dypsorte, kraftige, rene linjer og uten farger.
Figurene skal uten hensyn til antallet tegningssider være betegnet med fortløpende nummer eller, eventuelt i tilknytning til disse, med bokstaver, så vidt mulig i den rekkefølge figurene befinner seg i på tegningen.
Samme deler i samme utførelsesform skal i alle figurer være betegnet med samme tegn.
Alle snittflater skal være skravert. Alle skrifttegn (tall og bokstaver) på tegningen skal være tydelige og av lett lesbar type. Ved kompliserte figurer må det ikke tas med så mange enkeltheter at uklarhet kan oppstå. De enkelte figurer skal være atskilt innbyrdes ved passende mellomrom.
Tegningen skal som nevnt i pf. § 10 vise de enkeltheter som er nødvendige for å forstå beskrivelsen. Disse skal i beskrivelse og tegning være angitt ved overensstemmende bokstaver eller tall. Betegnelser som ikke omtales i beskrivelsen, skal ikke finnes på tegningen, og det bør ikke forekomme flere betegnelser enn det som er nødvendig for å forstå beskrivelsen.
Tegningen må ikke inneholde forklarende bemerkninger, med unntak av ganske korte angivelser som "vann" eller "damp", "snitt A-B" eller "lukket".
Saksbehandler bør vurdere om tekst på tegninger er absolutt nødvendig. Dersom det anses for absolutt nødvendig, for en rask og klar fortolkning, kan tegninger som viser skjematiske blokkdiagrammer, flytskjemaer eller elektriske koblingsskjemaer inneholde forklarende uttrykk, som stikkord for funksjonelle enheter ved komplekse systemer, for eksempel magnetkjernelager eller hastighetsintegrator.
Ved levering på papir skal tegningen være utformet på ark av format A4 (21 x 29,7 cm). Flere ark anvendes når tegningen består av så mange figurer at de ikke får plass på ett ark. Tegningen skal være utført på hvitt, ugjennomsiktig papir. Den anvendte flate på arket må ikke overskride 26,2 x 17 cm. Arkene må ikke være forsynt med ramme.
Hvis kvaliteten på de originale tegningene ikke er egnet for publisering, skal saksbehandler be søker om nye tegninger med tilfredsstillende kvalitet. Saksbehandler bør i slike tilfeller være oppmerksom på eventuelle utvidelser av søknadsgjenstanden.
Vårt regelverk gir ingen eksplisitt bestemmelse om fotografiske gjengivelser, men de er likevel tillatt brukt der det er umulig å få frem det som skal vises på en tegning. Gjengivelsen skal fortrinnsvis være i sort/hvitt, være direkte reproduserbar og oppfylle gjeldende krav til tegninger, for eksempel papirstørrelse, marger og lignende. Dersom den originale kvaliteten på en gjengivelse, i utgangspunktet, er uegnet for publisering, bør saksbehandler likevel ikke be om nye gjengivelser da risikoen for å støte mot pf. § 21 første ledd, er overhengende. I slike tilfeller skal den utilstrekkelige kvaliteten aksepteres.
Sammendraget skal være slik avfattet at det utgjør et effektivt hjelpemiddel for nyhetsundersøkelse innen vedkommende tekniske område. Sammendraget skal gjøre det mulig å avgjøre om det er nødvendig å se nærmere på selve søknaden eller patentskriftet.
Sammendraget bør ikke inneholde mer enn 150 ord.
Sammendraget angår søknaden slik den foreligger i basisdokumentene. Det skal derfor ikke bringes i samsvar med innholdet i det meddelte patentet, selv om dette avviker fra søknaden. Sammendraget skal angi det tekniske område oppfinnelsen tilhører, det tekniske problem oppfinnelsen vedrører, grunnprinsippene for den løsning av problemet oppfinnelsen innebærer, samt den hovedsakelige anvendelse av oppfinnelsen. Når søknaden inneholder kjemiske formler, skal i tilfelle den formel angis som best karakteriserer oppfinnelsen.
Hvert av de elementer som er angitt i sammendraget og belyst ved figuren, skal etterfølges av en henvisningsbetegnelse satt i parentes.
Sammendraget må ikke inneholde påstander om fordeler ved eller verdien av oppfinnelsen eller om teoretisk mulige, ikke underbygde anvendelser av den.
Foreligger det i en internasjonal søknad et sammendrag godkjent av internasjonal nyhetsgranskningsmyndighet, skal dette godtas. Dersom søknaden skal publiseres på norsk og oversettelsen er korrekt, skal sammendraget godtas. Sendes det ut et skriv med pålegg om korrigering av oversettelsen må dette være uten fotnote, ettersom søknaden i dette tilfellet ikke kan henlegges dersom svar ikke innkommer. Dersom det ikke foreligger sammendrag godkjent av internasjonal myndighet, skal saksbehandler fastsette sammendragets ordlyd på det språket søknaden skal publiseres på.
Er søknaden ikke en videreført internasjonal søknad, kan sammendragets ordlyd fastsettes av saksbehandler, jf. patl. § 15 første ledd andre punktum, eller eventuelt kan søker anmodes om å innsende et endret sammendrag på det språket søknaden skal publiseres på.
Finner saksbehandler i en nasjonal søknad at en annen figur enn den søkeren har foreslått bedre illustrerer oppfinnelsen, publiseres denne sammen med sammendraget. Finnes det unødvendig å publisere noen figur, kan slik publisering unnlates.
Sammendraget skal bare tjene som teknisk informasjon. Det har ingen rettsvirkninger og kan ikke tillegges vekt ved tolkningen av patentet, jf. patl. § 8 tredje ledd. Det kan heller ikke brukes for å begrunne innføring av nytt materiale i beskrivelsen.
patl. § 1 tredje ledd tredje punktum
Med biologisk materiale forstås materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system.
Med begrepet mikroorganismer menes her enhver encellet cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale. Det anses således å omfatte humane celler, plante- og dyreceller, protozoer og encellede alger, sopp og bakterier, vira og plasmider, dvs. alle encellede organismer som kan oppdages med mikroskop og som kan oppformeres og manipuleres i laboratoriet, se kapittel kap. IV, punkt 2a.2.1.
Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk materiale, må det biologiske materialet enten være allment tilgjengelig eller kunne beskrives slik i søknaden at en fagperson på grunnlag av denne kan utøve oppfinnelsen, for at beskrivelsen skal oppfylle kravene i patl. § 8, andre ledd.
Saksbehandleren må vurdere om det biologiske materialet kan anses for å være allment tilgjengelig eller om det er beskrevet slik at en fagperson kan utøve oppfinnelsen. Materialet kan være tilgjengelig ved at det kjent for fagpersonen, for eksempel slike mikroorganismer som bakegjær eller enkelte plantefrø, det kan være kommersielt tilgjengelig, for eksempel mikroorganismen Bacillus natto, eller det kan være tilgjengelig ved at det er deponert ved en godkjent deponeringsinstitusjon i henhold til Budapestkonvensjonen av 28. april 1977.
For allment tilgjengelige biologisk materiale skal det angis hvordan det kan fremskaffes.
Dersom oppfinnelsen for eksempel angår en renkultur av en isolert naturlig forekommende mikroorganisme, vil deponering kunne være nødvendig for at mikroorganismen skal bli tilgjengelig dersom opprinnelsesstedet til mikroorganismen ikke kan angis nøyaktig. Deponering vil også kunne være nødvendig dersom en modifisert mikroorganismestamme er fremstilt ved en ikke-reproduserbar fremgangsmåte.
Hvis en prøve av biologisk materiale er deponert, må saksbehandleren kontrollere om følgende er oppfylt: en prøve av det biologiske materialet er blitt deponert hos en godkjent deponeringsmyndighet senest den dagen søknaden ble inngitt, den inngitte søknaden inneholder de relevante opplysningene om det deponerte materialets karakteristika som søkeren kjenner til, opplysninger om identiteten til deponeringsinstitusjonen og det nummer deponeringsmyndigheten har gitt prøven av det biologiske materialet, har blitt sendt til Patentstyret senest 16 måneder etter inngivelsesdagen eller, dersom prioritet er begjært, den dagen prioritet er begjært fra.
Saksbehandler kan kreve en kopi av den kvitteringen som deponeringsinstitusjonen har utstedt. Kvitteringen angir hvem som har deponert prøven samt opplysninger om deponeringen. Denne informasjonen gjør Patentstyret i stand til å godkjenne forespørsel om utlevering av prøve, og til å vurdere om søknaden oppfyller vilkårene i patl. § 8, andre ledd, tredje punktum. En kvittering for deponering leveres for hver prøve av biologisk materiale angitt i søknaden og deponert i samsvar med Budapestkonvensjonen jf. pf. § 12. Kvittering for deponering kan leveres så lenge søknaden er under behandling hos Patentstyret.
Levering av kvittering er et vesentlig vilkår, blant annet for å identifisere hvem som har deponert prøven, før Patentstyret kan godta en tredjeparts begjæring om utlevering av en prøve av det deponerte biologiske materialet.
Dersom deponering er foretatt etter søknadens inngivelsesdag, og deponering er nødvendig, kan ikke den påberopte løpedagen godkjennes, med mindre det blir søkt og gitt fortsatt behandling til tross for fristoversittelse. Dersom deponering er foretatt etter prioritetsdagen, men før søknadens inngivelsesdag, og deponering er nødvendig, skal søker tilskrives og gjøres oppmerksom på at den påberopte prioritet ikke vil kunne godkjennes.
pf. § 12 tredje og fjerde ledd
Opphører en prøve av deponert biologisk materiale å være deponert, kan den erstattes av en ny prøve av det samme materialet, hvis deponeringen foretas innen 3 måneder etter at deponenten mottok underretning om at prøven ikke lenger kunne utleveres. Dersom deponenten ikke mottar slik underretning, kan ny deponering foretas inntil 9 måneder etter at Det internasjonale byrå publiserte opplysninger om forholdet.
Innen 4 måneder etter ny deponering, eller innen 16 måneder etter inngivelsesdagen eller, dersom prioritet er begjært, den dagen prioritet er begjært fra, hvis senere, skal deponenten levere en kopi til Patentstyret av den kvitteringen som den nye deponeringsinstitusjonen har utstedt.
Internasjonale deponeringsinstitusjoner i henhold til Budapestkonvensjonen publiseres i "Guide to the Deposit of Microorganisms under the Budapest Treaty" som er tilgjengelig på WIPO's hjemmesider (http://wipo.int/).
Søker skal i beskrivelsen angi alle relevante opplysninger om det deponerte materialet som han kjenner til. Relevante opplysninger er opplysninger om materialets klassifikasjon og karakteristika som skiller materialet fra kjent biologisk materiale.
Mikroorganismer og andre organismer skal som regel beskrives på den måte som angis i standardverker på området. Det biologiske materialet skal karakteriseres så utførlig at forveksling med annet biologisk materiale unngås. Søkeren må i den utstrekning han kjenner til for eksempel angi mikroorganismers morfologiske og biokjemiske karakteristika.
Mikroorgansimer og andre organismer som tidligere er beskrevet i allment tilgjengelig skrift ved bruk av en taksionomisk betegnelse, kan karakteriseres ved denne betegnelsen, om nødvendig komplettert med henvisning til litteratursteder der metoden for den systematiske bestemmelse er beskrevet.
For allment tilgjengelige organismer skal det angis hvordan de kan fremskaffes.
Da organismekarakteristikken ikke kan anses å omfatte organismer hvis egenskaper avviker vesentlig fra de angitte karakteristika, kan angivelser som "oppfinnelsen er ikke begrenset til den nevnte organisme, men skal også omfatte mutanter, varianter og rekombinanter av denne" ikke godtas. Mutanter hvis organismekarakteristikk ikke avviker vesentlig fra de angitte karakteristika, kan omfattes dersom organismens vesentlige egenskaper er entydig definert.
Dersom oppfinnelsen angår en eller flere deponerte organismer, skal deponeringsbetegnelsene angis både i søknadens beskrivelse og i kravene.
Forkortelser for mikroorganismer og andre organismer eller kulturmedia er ofte så lite kjente at de bør unngås. Navn og uttrykk bør skrives helt ut, i hvert fall første gang de nevnes i søknaden.
patl. § 22 syvende til niende ledd
Enhver har i utgangspunktet rett til å få utlevert en prøve av deponert biologisk materiale når søknaden er blitt allment tilgjengelig. Etter at patentet er meddelt, kan utlevering skje til enhver som ber om det, uansett om patentet er opphørt eller kjent ugyldig. Slike prøver skal likevel ikke utleveres til noen som i henhold til lov og forskrift ikke har rett til å ha befatning med det deponerte materialet eller til noen hvis befatning med materialet må antas å være forbundet med betydelig risiko.
Før patent er blitt meddelt eller søknaden endelig avgjort, kan søkeren kreve at en prøve bare utleveres til særlig sakkyndig. Dersom søknaden blir avslått eller trukket tilbake, gjelder det samme i en periode på 20 år fra patentsøknadens inngivelsesdag. Foruten sakkyndige som søkeren godtar, skal sakkyndige godkjent av EPO eller et av de nordiske patentverkene, godkjennes.
Begjæring om utlevering av deponert biologisk materiale skal fremsettes til Patentstyret på fastsatt skjema, gjengitt i "Guide to the Deposit of Microorganisms under the Budapest Treaty" (http://wipo.int/), og skal inneholde en erklæring om at angitte begrensninger i bruken av prøven vil bli iakttatt. Kan prøven bare utleveres til særlig sakkyndig, skal sakkyndig avgi erklæringen.
Utleveringsbegjæringen forberedes av den saksbehandler som er tildelt den aktuelle søknaden eller patentet, og den avgjøres i et utvalg bestående av saksbehandler, den ansvarlige for Budapestkonvensjonen og patentfagansvarlig for det bioteknologiske fagområdet. Dersom en i utvalget ikke kan stille, skal avdelingsdirektøren i Patentavdelingen utpeke en stedfortreder.
Patentstyrets godkjenning av en begjæring om utlevering av deponert materiale signaliserer til deponeringsinstitusjonen at slik prøve kan utleveres. Patentstyret oversender begjæringen til deponeringsinstitusjonen, og kopier til søker/patenthaver, eventuell sakkyndig og til den som har fått godkjenningen. Det er opp til den som har fått godkjenningen å betale de gebyrer deponeringsinstitusjonen etterspør.
Det finnes tre kategorier av spesifikt materiale som ikke bør inntas i søknaden, se også kap. IV, punkt 6a.
Eksempler på denne kategorien er oppfordring til opptøyer eller ordensforstyrrelser, oppfordring til kriminelle handlinger, rasistisk, religiøs eller annen diskriminerende propaganda og grovt uanstendig materiale. Saksbehandler bør oppfordre til at denne typen materiale strykes i søknaden. Se også kap.IV, punkt 6a.1.
Det må her skilles mellom ærekrenkende eller lignende nedsettende erklæringer, som ikke er tillatt, og mer rimelige kommentarer. Det er for eksempel tillatt å innta åpenbare eller generelt erklærte svakheter, eller ulemper som hevdes å være oppdaget og som dokumenteres av søkeren, dersom det er relevant for saken.
Denne typen materiale bør utelates dersom den er åpenbart irrelevant eller unødvendig, eksempelvis der materialet ikke har noen relevans vedrørende søknadsgjenstanden eller for angivelsen av teknikkens stilling, se punkt 3.2.2. Materiale som bør fjernes kan allerede være åpenbart irrelevant i basisdokumentene eller det kan bli åpenbart irrelevant senere, gjennom realitetsbehandlingen. Eksempelvis kan sistnevnte skje der kravene begrenses til ett av opprinnelig flere alternativer. Når materiale fjernes fra beskrivelsen, må det ikke innlemmes ved henvisning til tilsvarende materiale i den publiserte søknaden eller annen dokumentasjon, se også punkt 3.4.7.