Spørsmål og svar om varemerke

Et varemerke må ha særpreg eller være særpreget for å kunne bli registrert. Dette innebærer at merket må være egnet til å skille varene eller tjenestene for virksomheten fra andres.

At et varemerke er beskrivende, betyr at det bare forteller noe om varen eller tjenesten.

For eksempel vil VINTER eller WARM på en jakke kunne fortelle at den er egnet til bruk om vinteren. SUPER opplyser at varene er av god kvalitet, og FAMILY sier noe om hvem produktene retter seg mot. Slike beskrivende ord kan ikke registreres som varemerker.

Dette er et uttrykk som vi bruker når en stor del av kundekretsen vil tro at to varemerker har samme kommersielle opprinnelse, for eksempel at de kommer fra samme produsent.

Vareslagslikhet innebærer at to varemerker gjelder for de samme eller lignende varer. Hvis merkene gjelder tjenester, kaller vi det gjerne tjenesteslagslikhet.

Likeartethet er et begrep som brukes i vurderingen av vareslagslikhet.

Hvis to merker gjelder eksakt de samme varene, bruker vi ofte begrepet vareidentitet, eller sier at det er snakk om de samme eller identiske varer. Hvis varene ligner på hverandre, ved at de har samme formål, blir brukt sammen, normalt blir produsert sammen av samme type materiale osv., sier vi at det er likhet.

Degenerering skjer når et varemerke blir selve ordet på en vare eller tjeneste, og dermed mister funksjonen som kjennetegn.

Eksempler på dette kan være "linoleum", "grammofon" og "thermos", som en gang i tiden var varemerker for ulike produkter, men hvor varemerket etter hvert ble den generiske betegnelsen.

En forening av næringsdrivende kan få enerett for medlemmene til å bruke et varemerke eller et annet kjennetegn for varene sine og/eller tjenester.

Et fellesmerke er et felles varemerke:

• til bruk for medlemmene av en forening eller sammenslutning, eller
• som kan brukes som et garanti-/kontrollmerke for en myndighet eller sammenslutning som fører kontroll med varer og tjenester.

Eksempler: stempel på økologiske varer, miljømerker eller fellesmerke til bruk for medlemmer av idrettsforbund.

En spesiell lyd som angir et kommersielt opprinnelse kan registreres som varemerke.

Eksempler kan være lyden når en datamaskin slås på, lyden når et program på radioen starter, eller lyden en mobilapplikasjon lager idet brukeren får eller sender penger.

Du må levere inn en lydfil som gjengir lyden sammen med varemerkesøknaden. Alternativt kan du sende inn en nøyaktig gjengivelse av lyden i et notesystem.

Et merke som består av eller omfatter en bevegelse eller en endring i plasseringen av varemerkets elementer.

Kan for eksempel være et varemerke bestående av en logo som beveger seg, som skifter farge, eller hvor nye elementer introduseres over tid.

Du må i varemerkesøknaden levere inn et videoklipp som viser merket. Alternativt kan du sende inn nummererte stillbilder som viser bevegelsen eller endringen av plasseringen av merkets elementer.

Dette er et varemerke der én eller flere farger i seg selv blir søkt registrert som varemerke.

Et eksempel er fargen rosa for isolasjonsmateriale. Det stilles strenge krav til at en bestemt næringsdrivende kan få enerett til en farge eller fargekombinasjon for en vare eller tjeneste.

Et kombinert merke eller figurmerke som er søkt registrert i en spesiell farge, er ikke et fargemerke.

Du kan registrere en spesiell lukt for en vare, for eksempel lukten av øl for dartpiler eller lukten av motorolje for magasiner.

Dette er en type varemerke der det per i dag er usikkerhet om dette faller inn under betegnelsen varemerke og hvordan disse eventuelt skal kunne gjengis grafisk.

Vi anbefaler at du leverer søknaden din via søknadsveiviseren vår, men det er også mulig å søke via Altinn. Hvis du bruker Altinn, må du passe på å velge riktig rolle øverst til høyre på siden før du begynner på søknaden.

Du kan få enklere hjelp av oss, for eksempel informasjon om hvilke opplysninger du må ha med i søknaden. Vi kan ikke hjelpe deg med å skrive søknaden.

Du finner tilbake til søknader som er påbegynt eller levert ved å logge deg inn på din side i Altinn.

Når du søker om å få registrert et varemerke, må du oppgi hvilke varer og tjenester (produkter) du tenker at varemerket skal brukes på. Alle varer og tjenester er delt inn i et system som består av 45 ulike klasser.

Du betaler et søknadsgebyr for at vi skal behandle søknaden din. En varemerkesøknad koster fra kr 3 800. 

Registreringen varer i 10 år fra søknadsdatoen. Du kan fornye registreringen din hvert 10. år et ubegrenset antall ganger. Fornyelsesavgiften koster fra kr 3 400.

Leveringsdag er datoen for innlevering av en søknad, det vil si den dagen Patentstyret har mottatt søknaden.

Du kan søke opp saken din i registeret vårt. Skriv søknadsnummeret ditt i søkefeltet og velg Varemerke, Patent eller Design. Trykk på søknadsnummeret ditt i trefflisten og finn status for søknaden din under Nøkkelinformasjon.

Du kan forvente svar innen 3 uker hvis du betaler ved innlevering av søknaden og bruker forhåndsgodkjente navn på produkter (termer) fra produktvelgeren. 

Behandlingen av lyd-, bevegelses-, multimedia- og hologrammerker kan ta lengre tid.  

Hvis søknaden ikke er betalt ved innlevering, eller du ikke har valgt forhåndsgodkjent varefortegnelse, kan du forvente svar innen 4 måneder etter at vi har mottatt betaling.

Når vi realitetsbehandler en søknad, vurderer vi om den oppfyller alle de lovmessige kravene for at vi kan registrere et varemerke eller et design, eller kunngjøre et patent.

En varemerkesøknad må blant annet inneholde en liste over alle produktene (varene eller tjenestene) du vil ha varemerket registrert for, mens beskrivelsen i en patentsøknad skal være så tydelig at en fagperson skal kunne utføre oppfinnelsen på grunnlag av denne. I en designsøknad må du sende inn gode og tydelige bilder av designet. Loven setter flere slike krav som en søknad må oppfylle.

Etter at vi har vurdert søknaden, sender vi et brev med en realitetsvurdering til søkeren. Dette er en vurdering og ikke en endelig avgjørelse. Det kan være flere realitetsvurderinger i en sak.

Etter at vi har vurdert søknaden, sender vi et brev med en realitetsuttalelse til søkeren. Dette er en vurdering og ikke en endelig avgjørelse. Det kan være flere realitetsuttalelser i en sak.

Avgrenset vareliste vil si at varelisten er avgrenset i forhold til den som ble levert med søknaden.

Patentstyret kan foreslå at du avgrenser varelisten dersom vi ikke kan registrere merket ditt for alle varene eller tjenestene. Du vil da kunne få merket registrert for en del av dem. Du kan også selv foreslå å avgrense varefortegnelsen for å få merket registrert. Det er ikke mulig å utvide en vareliste.

Registrering av et varemerke for færre varer enn den opprinnelige varefortegnelsen.

En unntaksmerknad er en opplysning i en varemerkeregistrering om at ett eller flere element i merket ikke er omfattet av det vernet som registreringen gir. Formålet med unntaksmerknaden er å unngå usikkerhet om omfanget av varemerkeretten. Hvis et merke er registrert uten unntaksmerknad, men likevel inneholder ett eller flere elementer som ikke kan registreres særskilt, vil ikke vernet omfatte disse delene av merket.

Kunngjøring av opplysninger om patenter, varemerker og design skjer i Norske Tidende.

Vi gir ut Norsk Patenttidende og Norsk Varemerketidende hver uke. Designtidende kommer ut annenhver uke.

Vi kunngjør opplysninger om nye varemerker og design når disse registreres.

Vi kunngjør bibliografiske opplysninger om patentsøknader ved søknadsinnlevering og når søknaden blir allment tilgjengelig etter 18 måneder.

Patentet kunngjøres også når det blir meddelt.

Søknaden kan trekkes tilbake av søkeren eller søkerens fullmektig hvis man ønsker det.

Søknaden kan ikke gjenopptas etterpå.

Hvis søknaden din er henlagt, kan vi ta opp behandlingen av den igjen hvis du retter mangelen som førte til henleggelsen. Du må også betale en avgift for gjenopptakelse.

Fristen for å levere krav om fortsatt behandling er to måneder. Fristen regnes fra utløpet av den fristen som førte til at søknaden ble henlagt.

Hvis en henlagt søknad ikke blir gjenopptatt innen fristen for dette, blir søknaden endelig henlagt. Det er da ikke lenger mulig å gjenoppta søknaden.

Din norske varemerkesøknad gjelder kun i Norge. Vil du ha beskyttelse i flere land, er det ulike måter å gå fram på.

Konvensjonsprioritet gir en søker mulighet til å kreve vern for varemerket sitt i andre land fra det tidspunktet søknaden ble levert i det første landet. Dette følger av Pariskonvensjonen.

Fristen for å kreve konvensjonsprioritet er seks måneder. En slik prioritet innebærer altså at man har trukket en slags kølapp som varer i seks måneder fra den første søknaden ble innlevert.

Verdensorganisasjonen for immaterialrett (World Intellectual Property Organization, WIPO ) er en av FNs spesialorganisasjoner.

WIPO har som hovedoppgave å fremme utviklingen av immaterielle rettigheter globalt og er den sentrale internasjonale organisasjonen på dette området.

WIPO har 188 medlemsland og har hovedkontor i Genève, Sveits.

En internasjonal avtale som gjør det enklere å søke om internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig.

Privatpersoner eller foretak med tilknytning til en av medlemsstatene i Madridprotokollen kan søke om registrering i de andre medlemslandene med utgangspunkt i en nasjonal varemerkesøknad eller varemerkeregistrering.

Norge er medlem av Madridprotokollen.

Varemerke- og designstyresmakt for EU (European Union Intellectual Property Office, EUIPO ) er ansvarlig for forvaltningen av EU-varemerket og EU-design.

De samarbeider med patentverk i EUs medlemsstater og med internasjonale partnere for å tilby en helhetlig registreringsopplevelse for varemerke og design i Europa og verden.

Tidligere kjent som OHIM.

Et EU-varemerke som blir registrert gjelder i alle land som er medlem i EU (gjelder ikke i EØS).

Søkere som er bosatt i Norge og selskaper som har sitt sete i Norge, kan sende søknad om EU-varemerke (EUTM) direkte til varemerkemyndigheten EUIPO i Alicante, men det kan lønne seg å benytte en fullmektig som har rett til å hjelpe klienter i EU.

Ja. En varemerkeregistrering gjelder i 10 år. Deretter må du fornye det.

Det er frivillig å fornye rettigheten din. Vi sender derfor ikke ut faktura for årsavgift for patent, eller fornyelsesavgift for design og varemerke. Du får bare et brev med varsel ca. to måneder før betalingsfristen for patenter og design, og seks måneder før betalingsfristen for varemerker. Slik betaler du:

Det finnes useriøse aktører som sender faktura for årsavgift/fornyelsesavgift. De finner informasjon om virksomheten din i offentlige databaser. Du bør ikke betale fakturaer fra ukjente virksomheter.

Etter at fornyelsesavgiften er betalt, vil du få tilsendt et fornyelsesbevis enten den 2. eller den 15. i måneden, tidligst 10 virkedager etter gjennomført betaling. Beviset vil også være tilgjengelig i registeret vårt, under dokumentene knyttet til rettigheten din.

Ja. Du må selv overvåke varemerket ditt. 

Gjennom vårt varemerkeregister kan du sette opp varsling på sak, og du kan lagre søk som følger med på hva konkurrenter gjør. 

Hvordan sette opp varslinger? 

1. Start med et søk i søketjenesten
2. Fra trefflisten får du mulighet til å sette opp varsling ved å klikke på «lagre søk» (da setter du opp varsel på hele søket) eller huk av på en eller flere bestemte saker og klikk «følg sak». 

Innvendinger mot en søknad om varemerke, patent eller design før den eventuelt blir registrert som varemerke/design eller meddelt til patent.

En protest kan sendes inn når som helst før søknaden registreres/meddeles. Etter registrering av varemerke/design eller meddelelse av patent brukes betegnelsen innsigelse eller administrativ overprøving.

Les mer om muligheten for å levere inn en protest mot en søknad om varemerke, patent eller design.

En innvender er den juridiske personen som har kommet med en protest under søknadsbehandlingen.

En varemerke- eller designsøknad kan overføres fra den opprinnelige søkeren til en annen som kan dokumentere bedre rett til søknaden.

Ordningen gjelder på søknadsstadiet. Etter at varemerket eller designet er registrert, må du levere inn en innsigelse innen innsigelsesfristen for å få retten overført til deg.

Alle som mener at et varemerke er registrert på feilaktig grunnlag, kan sende inn en skriftlig innsigelse mot registreringen til Patentstyret.

Fristen for å sende inn en innsigelse er tre måneder fra den dagen registreringen ble kunngjort. Innsigelsen kan føre til at registreringen helt eller delvis blir opphevet.

Den juridiske personen som har fremmet en innsigelse etter at et varemerke er registrert eller et patent er meddelt.

Ordningen er innført som et raskt, enkelt og billig alternativ til søksmål om ugyldighet ved domstolene.

Alle med rettslig interesse kan fremme krav om administrativ overprøving. Ordningen kan brukes innenfor alle tre områder: patent, varemerke og design, samt foretaksnavn.

Den juridiske personen som krever administrativ overprøving.

Du kan klage på en avgjørelse ved å sende oss en skriftlig melding. Bruk gjerne skjemaet du finner i Altinn. Du må oppgi saksnummeret, begrunnelsen for klagen og eventuelt legge ved dokumentasjon som kan støtte klagen din.

Klagenemnda for industrielle rettigheter ( KFIR ) er et uavhengig, domstolslignende organ som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Klagenemnda behandler klager på Patentstyrets avgjørelser innenfor patent, varemerke og design. Den behandler også klager som gjelder foretaksnavn, edelmetalloven og forskrift om registrering av ansvarsmerke.

Du skal rette klager over Patentstyrets vedtak til Patentstyret, men Klagenemnda overtar all saksbehandling.

I tillegg behandler og avgjør Klagenemnda klager over enkelte av de avgjørelsene Plantesortnemnda treffer i henhold til lov om planteforedlerrett.