Krav til et varemerke

Selv om et varemerke er så likt noen andres varemerke at det gir uttrykk for å være en kommersiell forbindelse mellom varemerkene, er ikke dette merke villedende. I et slik tilfelle er det snakk om forvekslingsfare.

Med villedelse mener vi merker som villeder med hensyn til produktene de er søkt registrert for. 

Når Patentstyret vurderer om et merke er egnet til å villede, vurderer vi om opplysningene i merket stemmer med varefortegnelsen. Det må altså være en motstrid mellom selve merket, og varene/tjenestene merket skal brukes på. 

Det er ingen grunn til å anta at noen søker et varemerke som faktisk har til hensikt å villede kunder. Vi anfører derfor ikke villedelse dersom en ikke-villedende bruk av merket er mulig. 

PLANTastic*

Søkt for «kjøttboller av storfe» i klasse 29 

Merketeksten PLANTastic gir inntrykk av at varene er plantebaserte, men merket er søkt for produkter laget av kjøtt. 

Dette er varer som kan oppfattes å inngå i samme kategori, varene kan være omtrent identiske av utseende, og de kan være plassert i samme område i matbutikken. Det er derfor fort gjort at kundene blir villedet til å kjøpe vanlige kjøttboller, når de ønsker vegetariske «kjøttboller».  

Konklusjon: Merket er villedende. 

—

Lashes4ever* 

Søkt for «leppestift» i klasse 3 

Ordet LASHES gir inntrykk av at varene gjelder øyevipper, men merket er søkt for leppestift. Kosmetikkprodukter for øyevipper og leppestift kan komme i lignende innpakning og selges på samme utsalgssteder. Det er derfor en sjanse for at forbrukeren tar feil, og dermed blir villedet av merket. 
 
Konklusjon: Merket er villedende. 

—

ONLYGOLD* 

Søkt for «smykker» i klasse 14. 

Merketeksten ONLYGOLD for «smykker» gir inntrykk av at smykkene er av gull. 

Siden vareangivelsen «smykker» omfatter smykker laget av gull, er en ikke-villedende bruk av merket mulig. Som nevnt over, anfører ikke Patentstyret villedelse i slike tilfeller. 

Konklusjon: Merket er ikke villedende. 

*fiktivt eksempel

Patentstyret kan ikke legge vekt på søkers eventuelle gode intensjon. Vi må basere vurderingen vår på hvordan det aktuelle varemerket generelt vil oppfattes når det brukes for de varene og tjenestene det er søkt for, uavhengig av hvordan søkeren faktisk har tenkt til å bruke merket. 

Søkt for blant annet «klær» i klasse 25 og «underholdningstjenester i klasse 41. 

Saksnummer: 201703254 

Merket JÆVLA HOMO var søkt av NRK, og var navnet på en dokumentarserie som skulle undersøke hvorfor det fortsatt er vanskelig å være homofil i Norge. 

Som nevnt er søkers gode intensjoner ikke et relevant hensyn ved vurderingen av om et merke er i strid med «moral» og «offentlig orden». Det at NRK hadde gode hensikter ved varemerkesøknaden og bruken av uttrykket JÆVLA HOMO, kunne Patentstyret ikke legge vekt på. 

Teksten JÆVLA HOMO er et stygt skjellsord om homofile. Det vil dermed være støtende for veldig mange. I Norge er det også et helt grunnleggende og lovfestet prinsipp å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. 

Konklusjon: I strid med «moral» og «offentlig orden». 

—

CANNABIS

Søkt for blant annet «sjokolade» i klasse 30. 

Saksnummer: T‑683/18 

Cannabis er et ulovlig rusmiddel, grunnet frykten for helseskader og avhengighet. Merket er derfor i strid med grunnleggende prinsipper og standarder i det det norske samfunnet. 

Konklusjon: I strid med «offentlig orden». 

Dette skal være et vern for bestemte personer og bærere av vernede slektsnavn, slik at de slipper å se navnet sitt brukt kommersielt eller bli assosiert med noe de ikke ønsker å bli assosiert med. Det samme gjelder for portretter av bestemte personer, som du ikke kan registrere som varemerke uten samtykke. Grensen for vernede etternavn er 200 bærere, og hvis du ikke selv har navnet, må du ha samtykke fra samtlige bærere for å kunne bruke navnet som et varemerke. 

HAALAND 

Søkt for blant annet «klær» og «fotballsko» i klasse 25. 

Saksnummer: 202211804

Erling Braut Haaland er regnet som en av verdens beste fotballspillere. Når navnet HAALAND brukes på varer som «klær» og «fotballsko», vil dette bare oppfattes for å utpeke fotballspilleren Erling Braut Haaland.  
 
Når dette merket søkes av noen andre enn Erling Braut Haaland selv, må merket nektes på grunnlag av at det består av noe som oppfattes som en annens navn. 

 
Konklusjon: Ikke registrerbart. Merket består av noe som er egnet til å oppfattes som en annens navn. 

—

Søkt for blant annet «skrivesaker» i klasse 16 og «kofferter» i klasse 18. 

Saksnummer: 200502418

Merket består av signaturen til Henrik Ibsen. Søkeren i denne saken var Norsk Folkemuseum. Merket er i utgangspunktet egnet til å oppfattes som en annens navn. 

Men ettersom Ibsen døde i 1906, er han en «for lengst avdød person», og nektelsesgrunnen som gjelder merker som utpeker bestemte personer kommer ikke til anvendelse. 

Konklusjon: Merket viser til en «for lengst avdød person». 

Plantesortsnavnet er den mest presise betegnelsen på en plante innen biologisk systematikk, og angir en undergruppe av en art. For eksempel er «aroma» og «discovery» to sorter av arten «eple», mens «folva» og «pimpernell» er sortsnavnene til to potetsorter. Navnene beskriver hvilken sort vi står overfor, innenfor en bestemt art. Sortsnavnet har en helt egen funksjon, og det kan ikke samtidig fungere som varemerke. 

Er det mulig å registrere varemerket DISCOVERY for «trær», «friske frukter», «friske grønnsaker», «poteter» og «epler»? 

1. Det kan ikke registreres for «trær», «friske frukter» og «epler» fordi discovery er et sortsnavn for eple. 

2. Men, fordi verken «poteter» eller «friske grønnsaker» er epler eller nært beslektet med epler, kan varemerket registreres for disse varene. 

Regelen gjelder sortsnavn for plantesorter med planteforedlerrett i Norge og i stater som er tilsluttet UPOV​ (Den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter).​ 

Ved søknadsbehandling gransker Patentstyret mot basen til CPVO (Community Plant Variety Office) - Variety Finder, for å finne frem til relevante sortsnavn. 

Plantesortsnavn kan også være beskrivende for bestemte varer. For eksempel vil sortsnavnet aroma være beskrivende for varen eplejuice, siden dette utelukkende vil fortelle at eplejuicen er laget av eplesorten aroma. (lenke til info om særpreg?). 

I visse tilfeller kan et plantesortsnavn også være villedende. Hvis varemerket er DISCOVERY og søknaden gjelder «juice av aromaepler», vil forbrukerne bli villedet til å tro at juicen isteden er av sorten discovery. 

Du kan i utgangspunktet bruke flagg til å pynte med eller som informasjon på varer. Det er imidlertid lover og regler som kan begrense bruken, som markedsføringslovens forbud mot villedede markedsføring. For eksempel vil det lett oppfattes som villedende hvis man selger "svensk sill" med norsk flagg på. 

For å få registrert et varemerke som inneholder et flagg (norsk eller utenlandsk nasjonalflagg), må du ha samtykke fra rett myndighet i det aktuelle landet. Det er Utenriksdepartementet som gir samtykke til bruk av det norske flagget i varemerker. De er generelt veldig restriktive med å gi et slikt samtykke. 

Flere produsenter bruker det norske flagget som pynt på varene sine, blant annet det italienske klesmerket Napapijri. De har derimot ikke søkt om varemerkeregistrering av noen varemerker som inneholder flagg, og har derfor ingen slike registreringer i Norge. 

Når det gjelder det norske riksvåpenet, er det mye strengere regler for bruk. Riksvåpenet skal være et uttrykk for at man er en offentlig myndighet. Reglene for bruken er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mai 1927, som bl.a. bestemmer: «Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.» Det er for eksempel ulovlig å bruke riksvåpenet på suvenirer og andre effekter. Tollvesenet beslaglegger fra tid til annen varer som kommer inn til Norge med riksvåpenet på. 

Røde Kors 

Patentstyret kan ikke registrere varemerker som inneholder emblemet til Røde Kors. Dette har et helt spesielt sterkt vern, fordi det skal kunne fungere som beskyttelse i forbindelse med hjelp til syke og sårede i krig. Dette har sin opprinnelse i Genèvekonvensjonene. Vernet gjelder for alle varer og tjenester. 

Internasjonale/mellomstatlige organisasjoners navn, emblemer og lignende 

Eksempler: