Spørsmål og svar om immaterielle rettigheter
Dette fagområdet kan være ukjent for mange, og Patentstyret bruker en del faguttrykk som ikke alle kjenner til. Her har vi samlet svar på noen av spørsmålene mange stiller.
Immaterielle rettigheter og verdier
Et åndsverk blir vernet av opphavsretten (copyright). Dette er retten til litterære og kunstneriske åndsverk, for eksempel et musikkstykke, en bok, et maleri, brukskunst eller en film.
Kulturdepartementet er fagdepartementet for opphavsrett. Det finnes også en del opphavsrettsorganisasjoner som kan kontaktes.
Opphavsrett (copyright) er retten til litterære og kunstneriske åndsverk, for eksempel et musikkstykke, en bok, et maleri, brukskunst eller en film.
Immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights, IPR) eller åndsrett er et samlebegrep for blant annet patent-, varemerke- og designrett, bruksmønster, retten til foretaksnavn, forfatter- og kunstnerrett, fotografirett og retten til kretsmønster for integrerte kretser.
Den gir innehaveren enerett til å utnytte åndsverket sitt.
Immaterielle rettigheter utgjør en stadig viktigere del av fundamentet for innovasjon og verdiskaping. Internasjonalisering innen forskning, næringsliv og teknologi gjør at slike rettigheter er under større press enn før.
Patentstyret er en viktig aktør i arbeidet med å sørge for at rettigheter og de verdiene de representerer blir sikret.
Engelsk: Intellectual Property Rights - IPR
Industrielt rettsvern gir vern først og fremst i form av patent, varemerke- eller designregistrering.
Det gir innehaveren enerett til å utnytte oppfinnelsen sin, varemerket eller designet. Industrielle rettigheter utgjør en stadig viktigere del av fundamentet for innovasjon og verdiskaping. Internasjonalisering innen forskning, næringsliv og teknologi gjør at slike rettigheter er under større press enn før. Patentstyret er en viktig aktør i arbeidet med å sørge for at rettigheter og de verdiene de representerer blir sikret.
Engelsk: Industrial Property Rights.
Også kalt vernet betegnelse. Det er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matvarer får det vernet og anerkjennelsen de trenger.
Mange matvarer er et resultat av lange tradisjoner, høy kunnskap og råvarer dyrket under svært gunstige vekstvilkår. Dette er med på å gi produktene unik smak og karakteristikk.
Etter mønster fra EU-landene er det i Norge mulig å registrere vernet betegnelse for norske landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer.
Eksempler
Det er forbudt å bruke geografiske betegnelser for vin og brennevin som ikke kommer fra det aktuelle geografiske området. Et eksempel på dette er champagne. Det er ikke lov å bruke betegnelsen "champagne" for musserende vin, med mindre den er produsert i Champagne-området i Frankrike.
Stiftelsen Norsk Mat
Merkeordningen blir administrert av Mattilsynet gjennom Stiftelsen Norsk Mat (tidligere Matmerk). Ordningen gir mulighet til å verne produktbetegnelser for denne typen varer hvis de har en spesiell geografisk tilhørighet, tradisjon og særegne kvaliteter.
Du finner mer informasjon om geografisk betegnelse og beskyttede betegnelser på disse nettsidene.
Les mer på nettsidene til Stiftelsen Norsk Mat
Les mer om beskyttede betegnelser
Forretningsidéer, forretningskonsepter eller forretningsmetoder kan i utgangspunktet verken registreres som patent, varemerke eller design.
Du kan altså ikke få vern for noe som bare er en idé. Men, det kan være mulig å verne enkelte deler av et konsept eller en metode.
Forretningsmetode: hvordan man kan drive næringsvirksomhet.
Forretningsidé: den generelle og grunnleggende ideen bak virksomheten.
Forretningskonsept: enkeltelementer som er satt sammen til en helhet. Helheten representerer hvordan man kan utøve næringsvirksomhet. Eksempler kan være franchisekonsept eller TV-format.
Registrering av bruksmodell er en verneform for oppfinnelser som blir brukt i flere land.
Det er vanlig at det for slikt vern stilles lavere krav til oppfinnelseshøyde enn for patent, og at vernetiden er kortere.
Visse teknologiområder kan også være unntatt, og avgiftene er ofte lavere.
Norge har ikke slikt vern.
Patent - oppfinnelser
Du kan søke etter patenter som er gyldige i Norge i databasen vår.
En kort oppsummering av de viktigste trekkene ved oppfinnelsen.
Blir publisert i patentregisteret vårt når søknaden er allment tilgjengelig.
Du må betale årsavgifter for å opprettholde patentsøknaden/patentet.
Du må betale årsavgifter hvert år. De forfaller forskuddsvis, første gang to år etter innlevering av søknaden. Det betyr at første forfall er ved inngangen til det tredje avgiftsåret. Årsavgiftene for første og andre avgiftsår betales samtidig med avgiften for det tredje avgiftsåret. Avgiftsåret regnes fra den måneden søknaden blir levert til Patentstyret, og forfall settes til siste dag i denne måneden.
Et patentkrav er en bestemt opplysning om hva som blir søkt vernet ved en patentsøknad eller et patent.
Sitering er en referanse til andre patentsøknader, patenter, tidsskrifter eller annen litteratur. Disse viser til liknende teknikk som allerede eksisterer.
Slike publikasjoner kan være til hinder for å få patent. De kan likevel også trekkes fram som en beskrivelse av statusen til teknikken, selv om den nærliggende kjente teknikken er relativt fjern fra søknaden.
Overvåking
Siteringer kan også overvåkes hvis du har et patent. På den måten får man beskjed når noen prøver å patentere teknikk som ligner på din egen.
SPC står for supplerende vernesertifikat (Supplementary Protection Certificate).
Dette er et sertifikat som bare gjelder for legemidler og plantefarmasøytiske produkter.
Det kan innvilges inntil fem år ekstra patentvern – utover 20 år som er normalt.
Det er vanlig å definere en patentfamilie som en samling søknader og patenter som gjelder den samme oppfinnelsen verden over.
Dette betyr at en patentfamilie omfatter alle dokumenter (patentsøknader og patenter) som har nøyaktig samme prioritet, inkludert den opprinnelige prioritetsdannende søknaden og alle etterfølgende søknader verden over.
Prioritet er da knyttet til den søknaden som først omtaler oppfinnelsen (førstesøknaden), og sikrer at etterfølgende søknader med samme prioritet får vern tilbake til søknadsdatoen for førstesøknaden.
Ved flere prioriteringer i samme søknad vil familien omfatte dokumenter med nøyaktig den samme kombinasjonen av prioriteringer.
En oppfinnelse er patenterbar hvis alle vilkårene for å kunngjøre patent er oppfylt.
For å finne ut om vilkårene for patentering er til stede, gjennomfører Patentstyret en patenterbarhetsvurdering.
En fullmektig / patentfullmektig er en som er gitt rett til å handle på vegne av andre.
Patentstyret krever ikke at du utnevner en fullmektig. Vi sender all korrespondanse til deg som søker eller innehaver hvis du ikke har utnevnt en fullmektig i saken. Det kan likevel oppstå situasjoner der en fullmektig er ønskelig eller nødvendig.
Oppfinnerisk innsats, når vi snakker om patent, er omfattende utprøving og modifisering av kjent teknikk.
For å få patent på en oppfinnelse, må den skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området.
En gjennomsnittlig fagperson på området må ikke finne den patentsøkte løsningen nærliggende i forhold til allerede kjent teknikk.
For at en oppfinnelse skal være patenterbar, må den være en praktisk løsning på et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar
Løpedagen er innleveringsdagen for søknaden, eller den dagen søknaden ble innlevert til internasjonal myndighet ( PCT ).
Levetiden til patentet, inntil 20 år, starter fra løpedagen.
Når en patentsøknad blir godkjent, blir patentet kunngjort.
Vi publiserer kunngjorte patenter i Norsk patenttidende.
Nærliggende teknologi som er beskrevet i andre patentsøknader, patenter, tidsskrifter eller annen litteratur (gjelder hele verden) og som blir trukket frem som del av saksbehandlingen.
Et motbevis blir brukt i vurderingen av om en søknad tilfredsstiller kravene for å få patent. Uttrykket "oppførte publikasjoner" blir brukt på samme måte som "motbevis".
Flere patentkrav i samme søknad blir omtalt som et kravsett.
Granskning eller nyhetsgranskning blir brukt innen patent. Det er et grundig og altomfattende søk av høy kvalitet, som tar sikte på å avdekke alt relevant materiale tilgjengelig før søknaden ble levert.
Granskningen skal være så fullstendig som mulig for å avdekke relevant kjent teknikk, slik at resultatet gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om oppfinnelsen kan patenteres.
En "førstesøknad" er den første søknaden som omhandler oppfinnelsen. Søker kan være fra Norge eller utlandet.
"Andre søknader" er søknader som har vært behandlet tidligere, enten i Norge eller i utlandet. De aller fleste av disse søknadene har prioritet fra en tidligere søknad.
Du finner alle søknader innlevert til Patentstyret i patentregisteret vårt.
Fagperson er et uttrykk vi bruker i forbindelse med patent. Fagperson er en teknisk kyndig person som er en gjennomsnittlig utøver (han eller hun har den alminnelige kompetansen som kan forventes) på det gjeldende fagfeltet.
Et kunngjort patent kan begrenses av innehaveren etter utgangen av innsigelsestiden.
Begrensningen blir gjennomført av Patentstyret med virkning for resten av gyldighetstiden til patentet.
Administrativ patentbegrensning er et billig og enkelt alternativ til en domstolsbehandling.
Patent i flere land
PCT er en verdensomfattende konvensjon om patentsamarbeid som gjør det enklere å søke patent i andre land. De fleste industriland er med på ordningen, som er en patentsøknadsprosedyre.
Nei, verdenspatent finnes ikke. Det finnes ingen myndighet som kan gi et patent som dekker hele verden.
Et patent i Norge gir kun enerett i Norge.
Hvis du ønsker patent i flere land, kan du søke i hvert enkelt land, regionalt ved European Patent Office ( EPO ), eller gjennom den internasjonale patentsøknadsordningen PCT.
Varemerke - navn og logo
Vareslagslikhet innebærer at to varemerker gjelder for de samme eller lignende varer. Hvis merkene gjelder tjenester, kaller vi det gjerne tjenesteslagslikhet.
En unntaksmerknad er en opplysning i en varemerkeregistrering om at ett eller flere element i merket ikke er omfattet av det vernet som registreringen gir. Formålet med unntaksmerknaden er å unngå usikkerhet om omfanget av varemerkeretten. Hvis et merke er registrert uten unntaksmerknad, men likevel inneholder ett eller flere elementer som ikke kan registreres særskilt, vil ikke vernet omfatte disse delene av merket.
Et varemerke må ha særpreg eller være særpreget for å kunne bli registrert. Dette innebærer at merket må være egnet til å skille varene eller tjenestene for virksomheten fra andres.
Du kan kreve at et varemerke blir overført til deg dersom du mener å ha bedre rett til varemerket enn den som er søker/innehaver.
Du må bevise retten til varemerket før overføring kan skje. Et slikt krav om overføring må stilles innen 3 måneder fra kunngjøring i Norsk varemerketidende.
Likeartethet er et begrep som brukes i vurderingen av vareslagslikhet.
Hvis to merker gjelder eksakt de samme varene, bruker vi ofte begrepet vareidentitet, eller sier at det er snakk om de samme eller identiske varer. Hvis varene ligner på hverandre, ved at de har samme formål, blir brukt sammen, normalt blir produsert sammen av samme type materiale osv., sier vi at det er likhet.
Dette er et uttrykk som vi bruker når en stor del av kundekretsen vil tro at to varemerker har samme kommersielle opprinnelse, for eksempel at de kommer fra samme produsent.
Registrering av et varemerke for færre varer enn den opprinnelige varefortegnelsen.
Degenerering skjer når et varemerke blir selve ordet på en vare eller tjeneste, og dermed mister funksjonen som kjennetegn.
Eksempler på dette kan være "linoleum", "grammofon" og "thermos", som en gang i tiden var varemerker for ulike produkter, men hvor varemerket etter hvert ble den generiske betegnelsen.
At et varemerke er beskrivende, betyr at det bare forteller noe om varen eller tjenesten.
For eksempel vil VINTER eller WARM på en jakke kunne fortelle at den er egnet til bruk om vinteren. SUPER opplyser at varene er av god kvalitet, og FAMILY sier noe om hvem produktene retter seg mot. Slike beskrivende ord kan ikke registreres som varemerker.
Avgrenset vareliste vil si at varelisten er avgrenset i forhold til den som ble levert med søknaden.
Patentstyret kan foreslå at du avgrenser varelisten dersom vi ikke kan registrere merket ditt for alle varene eller tjenestene. Du vil da kunne få merket registrert for en del av dem. Du kan også selv foreslå å avgrense varefortegnelsen for å få merket registrert. Det er ikke mulig å utvide en vareliste.
Ulike typer varemerke
Dette er et varemerke der én eller flere farger i seg selv blir søkt registrert som varemerke.
Et eksempel er fargen rosa for isolasjonsmateriale. Det stilles strenge krav til at en bestemt næringsdrivende kan få enerett til en farge eller fargekombinasjon for en vare eller tjeneste.
Et kombinert merke eller figurmerke som er søkt registrert i en spesiell farge, er ikke et fargemerke.
En spesiell lyd som angir et kommersielt opprinnelse kan registreres som varemerke.
Eksempler kan være lyden når en datamaskin slås på, lyden når et program på radioen starter, eller lyden en mobilapplikasjon lager idet brukeren får eller sender penger.
Du må levere inn en lydfil som gjengir lyden sammen med varemerkesøknaden. Alternativt kan du sende inn en nøyaktig gjengivelse av lyden i et notesystem.
Du kan registrere en spesiell lukt for en vare, for eksempel lukten av øl for dartpiler eller lukten av motorolje for magasiner.
Dette er en type varemerke der det per i dag er usikkerhet om dette faller inn under betegnelsen varemerke og hvordan disse eventuelt skal kunne gjengis grafisk.
En forening av næringsdrivende kan få enerett for medlemmene til å bruke et varemerke eller et annet kjennetegn for varene sine og/eller tjenester.
Et fellesmerke er et felles varemerke:
- til bruk for medlemmene av en forening eller sammenslutning, eller
- som kan brukes som et garanti-/kontrollmerke for en myndighet eller sammenslutning som fører kontroll med varer og tjenester.
Eksempler: stempel på økologiske varer, miljømerker eller fellesmerke til bruk for medlemmer av idrettsforbund.
Et merke som består av eller omfatter en bevegelse eller en endring i plasseringen av varemerkets elementer.
Kan for eksempel være et varemerke bestående av en logo som beveger seg, som skifter farge, eller hvor nye elementer introduseres over tid.
Du må i varemerkesøknaden levere inn et videoklipp som viser merket. Alternativt kan du sende inn nummererte stillbilder som viser bevegelsen eller endringen av plasseringen av merkets elementer.
Varemerke i flere land
En internasjonal avtale som gjør det enklere å søke om internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig.
Privatpersoner eller foretak med tilknytning til en av medlemsstatene i Madridprotokollen kan søke om registrering i de andre medlemslandene med utgangspunkt i en nasjonal varemerkesøknad eller varemerkeregistrering.
Norge er medlem av Madridprotokollen.
Konvensjonsprioritet gir en søker mulighet til å kreve vern for varemerket sitt i andre land fra det tidspunktet søknaden ble levert i det første landet. Dette følger av Pariskonvensjonen.
Fristen for å kreve konvensjonsprioritet er seks måneder. En slik prioritet innebærer altså at man har trukket en slags kølapp som varer i seks måneder fra den første søknaden ble innlevert.
Et EU-varemerke som blir registrert gjelder i alle land som er medlem i EU (gjelder ikke i EØS).
Søkere som er bosatt i Norge og selskaper som har sitt sete i Norge, kan sende søknad om EU-varemerke (EUTM) direkte til varemerkemyndigheten EUIPO i Alicante, men det kan lønne seg å benytte en fullmektig som har rett til å hjelpe klienter i EU.
Design - utseende og form
Dette er en undersøkelse som søkeren av en designregistrering kan be Patentstyret utføre mot et gebyr.
Søkeren må merke av i søknadsskjemaet at de ønsker dette. Ved en supplerende undersøkelse skal Patentstyret kartlegge forhold som kan være til hinder for at søkeren kan oppnå designrett. Vi sender en rapport til søkeren hvor vi gir beskjed om eventuelle funn, men vi nekter ikke å registrere på bakgrunn av dette. Se designforskriften § 14.
Grace period kalles også nyhetsfrist. Begrepet brukes innen designrett.
Det er mulig å søke om å få et design registrert, selv om designet har blitt gjort kjent offentlig (allment tilgjengelig) før en designsøknad blir innlevert. Fristen for å levere inn designsøknaden er tolv måneder fra designet først ble offentliggjort (nyhetsfrist).
Registrering av design het tidligere "registrering av mønster".
Designloven erstatter den tidligere Mønsterloven fra 14. mars 2003. Det som etter den gamle loven ble kalt "mønster", kalles nå "design".
Hva er forskjellen på en mønsterregistrering og en designregistrering?
Ordene mønster og design har blitt brukt mye om hverandre.
Designloven trådte i kraft 1. mai 2003. Alle mønsterregistreringer som var i kraft 1. mai 2003, lever videre og har vern under designloven. Den kanskje viktigste konsekvensen for eksisterende mønsterregistreringer er at de nå kan fornyes flere ganger, maksimalt i 25 år (med unntak for deler som kun skal brukes som reservedeler, der maksimal verneperiode er 5 år). Mønsterloven hadde en maksimal verneperiode på 15 år.
Den dagen vernet gjelder fra, det vil si den dagen bildene som viser designet først ble mottatt av Patentstyret.
Alle design blir registrert i en såkalt Locarnoklasse.
De blir delt inn i klasser etter hva slags type produkt de gjelder. Dette er for at Patentstyret skal finne tilbake til designene i registeret. Denne klassifikasjonen innebærer ikke noen begrensning av vernet til designet.
Les mer om Locarnoklassifikasjon
For å få enerett på et design, må designet være nytt og ha individuell karakter.
Et design har individuell karakter hvis helhetsinntrykket designet gir den informerte brukeren skiller seg fra helhetsinntrykket denne brukeren får av andre design.
En fiktiv person som vi bruker som mal for å avgjøre om et design har individuell karakter.
Personen er godt informert om hvilke produkter som finnes på markedet i den aktuelle produktkategorien, men vedkommende er ikke ekspert eller profesjonell på området. For å avgjøre om et design har individuell karakter, spør man seg om en informert bruker vil se en tydelig forskjell på det søkte designet og andre design som finnes.
Internasjonal designregistrering
Konvensjonsprioritet gir en søker mulighet til å kreve vern for sitt design i andre land fra det tidspunktet søknaden ble levert i det første landet. Dette følger av Pariskonvensjonen.
Ordningen har særlig betydning for design, som må være nytt på søknadstidspunktet. Fristen for å kreve konvensjonsprioritet er seks måneder. En slik prioritet innebærer altså at man har trukket en slags kølapp som varer i seks måneder fra den første søknaden ble levert.
Internasjonale ordninger
EPC er en forkortelse for European Patent Convention (Den europeiske patentkonvensjonen).
The European Patent Office (EPO) tar imot, behandler og avgjør europeiske patentsøknader på grunnlag av regler gitt i den europeiske patentkonvensjonen (EPC).
Les mer om å søke patent i andre land
Les mer på EPOs nettsider
EPO er en forkortelse for European Patent Office (Det europeiske patentverket).
The European Patent Office tar imot, behandler og avgjør europeiske patentsøknader på grunnlag av regler gitt i den europeiske patentkonvensjonen (EPC).
Verdensorganisasjonen for handel (World Trade Organization - WTO) er den ledende internasjonale organisasjonen for regulering av verdenshandelen.
WTO er basert på tre pilarer - handel med varer, handel med tjenester og immaterielle rettigheter.
De immaterielle rettighetene er regulert i TRIPS-avtalen (Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights - 1994).
Trade-related aspects of intellectual property rights.
Verdensorganisasjonen for immaterialrett (World Intellectual Property Organization - WIPO ) er en av FNs spesialorganisasjoner.
WIPO har som hovedoppgave å fremme utviklingen av immaterielle rettigheter globalt og er den sentrale internasjonale organisasjonen på dette området.
WIPO har 188 medlemsland og har hovedkontor i Genève, Sveits.
Varemerke- og designstyresmakt for EU (European Union Intellectual Property Office - EUIPO) er ansvarlig for forvaltningen av EU-varemerket og EU-design.
De samarbeider med patentverk i EUs medlemsstater og med internasjonale partnere for å tilby en helhetlig registreringsopplevelse for varemerke og design i Europa og verden.
Tidligere kjent som OHIM.
Nordisk Patentinstitutt ( NPI ) er et samarbeid mellom patentstyresmaktene i Danmark, Norge og Island. Hovedoppgaven til instituttet er å levere ulike typer tjenester innen patentområdet til andre patentstyresmakter og til private kunder.
Nordisk Patentinstitutt har status som PCT-styresmakt, dvs. internasjonal styresmakt for nyhetsgranskning og forberedende patenterbarhetsvurdering i samsvar med patentsamarbeidskonvensjonen (PCT).
Nordisk Patentinstitutt har en direktør og en visedirektør som rapporterer til et styre som består av direktørene i patentstyresmaktene i Danmark, Island og Norge.
Stortinget vedtok opprettelsen av Nordisk Patentinstitutt (Nordic Patent Institute) fra 1. januar 2008.
Om søknadsprosessen
Søknaden kan trekkes tilbake av søkeren eller søkerens fullmektig hvis man ønsker det.
Søknaden kan ikke gjenopptas etterpå.
Hvis søknaden din er henlagt, kan vi ta opp behandlingen av den igjen hvis du retter mangelen som førte til henleggelsen. Du må også betale en avgift for gjenopptakelse.
Fristen for å levere krav om fortsatt behandling er to måneder. Fristen regnes fra utløpet av den fristen som førte til at søknaden ble henlagt.
Når vi realitetsbehandler en søknad, vurderer vi om den oppfyller alle de lovmessige kravene for at vi kan registrere et varemerke eller et design, eller kunngjøre et patent.
En varemerkesøknad må blant annet inneholde en liste over alle produktene (varene eller tjenestene) du vil ha varemerket registrert for, mens beskrivelsen i en patentsøknad skal være så tydelig at en fagperson skal kunne utføre oppfinnelsen på grunnlag av denne. I en designsøknad må du sende inn gode og tydelige bilder av designet. Loven setter flere slike krav som en søknad må oppfylle.
Etter at vi har vurdert søknaden, sender vi et brev med en realitetsvurdering til søkeren. Dette er en vurdering og ikke en endelig avgjørelse. Det kan være flere realitetsvurderinger i en sak.
Etter at vi har vurdert søknaden, sender vi et brev med en realitetsuttalelse til søkeren. Dette er en vurdering og ikke en endelig avgjørelse. Det kan være flere realitetsuttalelser i en sak.
En nyhetsgranskning er en granskning som blir gjennomført av patentmyndigheter, som Patentstyret, for å finne ut om oppfinnelsen angitt i søknaden er ny.
Gjelder for oppfinnelser/patentering og design.
En oppfinnelse må være ny for å kunne patenteres. Den må også skille seg vesentlig fra kjent teknikk – se oppfinnelseshøyde.
Et design må også være nytt for å kunne registreres.
Alt som gjelder oppfinnelsen eller designet som enten er omtalt i tidligere patenter, tidsskrifter eller annen litteratur (gjelder hele verden), kan være til hinder for å få patent eller få registrert designet. Det samme gjelder hvis oppfinnelsen eller designet har vært vist på utstilling eller under foredrag, omtalt i en avis eller vært lagt ut for salg.
Leveringsdag er datoen for innlevering av en søknad, det vil si den dagen Patentstyret har mottatt søknaden.
Kunngjøring av opplysninger om patenter, varemerker og design skjer i Norske Tidende.
Vi gir ut Norsk Patenttidende og Norsk Varemerketidende hver uke. Designtidende kommer ut annenhver uke.
Vi kunngjør opplysninger om nye varemerker og design når disse registreres.
Vi kunngjør bibliografiske opplysninger om patentsøknader ved søknadsinnlevering og når søknaden blir allment tilgjengelig etter 18 måneder.
Patentet kunngjøres også når det blir meddelt.
Hvis en henlagt søknad ikke blir gjenopptatt innen fristen for dette, blir søknaden endelig henlagt. Det er da ikke lenger mulig å gjenoppta søknaden.
Saksdokumenter er offentlig tilgjengelige for alle å se på etter følgende regler. Kopier kan bestilles.
En søknad om patent blir allment tilgjengelig 18 måneder etter den dagen søknaden er levert inn til Patentstyret.
En designsøknad blir som regel allment tilgjengelig 6 måneder etter innlevering av søknaden.
Varemerkesøknader blir allment tilgjengelige fra den dagen du søker.
Vi bruker «enkeltperson» når vi snakker om søkere, innehavere eller andre kunder som bare er/består av én person.
Gå til søknadsskjema for patent, design og varemerke
Vi anbefaler at du leverer søknaden din via søknadsveiviseren vår, men det er også mulig å søke via Altinn. Hvis du bruker Altinn, må du passe på å velge riktig rolle øverst til høyre på siden før du begynner på søknaden.
Du kan få enklere hjelp av oss, for eksempel informasjon om hvilke opplysninger du må ha med i søknaden. Vi kan ikke hjelpe deg med å skrive søknaden.
Du kan søke opp saken din i søketjenesten vår. Skriv søknadsnummeret ditt i søkefeltet og velg Varemerke, Patent eller Design. Trykk på søknadsnummeret ditt i trefflisten og finn status for søknaden din under Nøkkelinformasjon.
Du kan forvente svar på varemerkesøknaden din innen 3 uker. Svartiden forlenges til inntil 5 måneder, hvis du velger faktura som betalingsmetode for søknadsgebyret og/eller leverer en søknad med egne forslag til produkter, altså produkter som ikke finnes i produktvelgeren vår.
Du kan forvente første svar med vurdering av patentsøknaden din innen 6-8 måneder. Hvis patentsøknaden din er den første søknaden du leverer inn for en bestemt oppfinnelse, kan du be om akselerert behandling. Svartiden forkortes til innen 3-8 måneder.
Du kan forvente svar på designsøknaden din innen 3 måneder.
Krenking av andres eiendom
Piratkopier er produkter som prøver å fremstå som originale produkter. De gir seg gjerne ut for å ha et kommersielt opphav som de ikke har tilknytning til.
Vi snakker om produktetterligning når det er to "ekte" produkter fra to ulike produsenter, der den ene har etterlignet den andre.
Formen på en kjent designvase blir etterlignet av et billigmerke, eller fasong og materialbruk på en populær lommelykt blir etterlignet av en konkurrent, men med konkurrentens eget varemerke. Ved produktetterligning legger man seg nært opptil et produkt som noen andre allerede har laget, men gir seg ikke ut for å ha det samme opphavet som originalvaren.
Produksjon og salg av etterligninger kan rammes av markedsføringsloven, som sier at man ikke skal utnytte andres innsats eller resultater på en urimelig måte.
Som produsent kan du stille sterkere i kampen mot produktetterligninger dersom du har registrerte rettigheter, som for eksempel en designregistrering.
Andre spørsmål
Overføre rettigheter til en annen.
Alle rettigheter du oppnår ved registrering i Patentstyret, kan overdras til en annen. Slike overdragelser må meldes til Patentstyret, slik at vi kan oppdatere registrene våre.
Denne tjenesten er gratis.
En omsetningskrets er gruppen av potensielle kjøpere og selgere for de aktuelle varene/tjenestene.
Blir brukt som standard for å vurdere hvordan et varemerke blir oppfattet av de som faktisk kan møte det i en reell kjøps- og salgssituasjon. Det omfatter alle ledd i omsetningen.
Hvem omsetningskretsen består av, varierer imidlertid med typen varer/tjenester.
Omsetningskretsen for «badedrakter» vil bestå av helt vanlige forbrukere, profesjonelle svømmere, ansatte i sportsbutikker, produsenter av sportsklær, tekstil osv.
For avansert utstyr til oljeindustrien vil ikke vanlige forbrukere være en del av omsetningskretsen. Her vil alle ledd i stor grad være profesjonelle.
En merkevare er et produkt som blir sendt ut på markedet under et bestemt navn, med enhetlig emballasje og kvalitet.
Dette er et ord som har flere definisjoner og brukes i mange ulike sammenhenger.
En merkevare er summen av alle assosiasjoner kundene har til et produkt, et firma eller en person. Altså hva kunden sier når de skal beskrive produktet, firmaet eller personen. En sterk merkevare betyr at disse assosiasjonene er enhetlige og tydelige.
Merkevarebygging er å gi en merkevare verdier, slik at kjøperen får en følelse av å ha kjøpt mer enn bare produktet.
Merkevarebygging går ofte ut på at man tilfører produktet et symbol eller logo, som etter flere år med markedsføring skal føre til at kundene knytter produktet til kvalitet og visse egenskaper og fordeler, og over tid utvikler tillit til produktet.
Når vi snakker om kommersielt opphav, mener vi hvem som står bak (produserer eller selger) et produkt eller en tjeneste.
Et apparat eller et fysisk objekt blir ofte omtalt som en anordning eller innretning. På engelsk kalles det "device".
Den som eier patentet, varemerkeregistreringen og/eller designregistreringen. Vi kan også omtale søkeren som innehaver av søknaden.
På patentområdet brukes også patenthaver.
En fullmektig / patentfullmektig er en som har fått rett til å handle på vegne av andre.
Patentstyret krever ikke at du utnevner en fullmektig. Vi sender all korrespondanse til deg som søker eller innehaver hvis du ikke har utnevnt en fullmektig i saken. Det kan likevel oppstå situasjoner der en fullmektig er ønskelig eller nødvendig.
Forkortelser
Forkortelse for industrielle rettigheter.
Dette samlebegrepet omfatter de rettighetene som også er omtalt som industrielt rettsvern.
Også kalt rettstvistforsikring og patentforsikring.
Det kan lett bli dyrt hvis du havner i en tvist om immaterielle rettigheter. Rettstvistforsikring, også kalt IPR-forsikring, kan redusere kostnadsrisikoen betraktelig hvis du må betale store beløp til advokatutgifter, rettssak eller erstatning.
Engelsk forkortelse for Intellectual Property Rights.
Dette samlebegrepet omfatter de rettighetene som også er omtalt under immaterielle rettigheter og industrielt rettsvern.
Vi klassifiserer alle patentsøknader som kommer inn til Patentstyret etter klassifikasjonssystemet International Patent Classification (IPC).
Formålet med klassifiseringen er å ha en ordning av patentskrifter slik at det skal være mulig å finne frem all nyttig informasjon som har betydning for granskingen.
Immaterielle verdier (Intellectual Property, IP) er verdier som ikke er fysiske.
Dette kan være oppfinnelser, varemerker, design, produksjonsprosesser, metoder, databaser, ulike typer åndsverk, knowhow og bedriftshemmeligheter. Det gjelder også retten til foretaksnavn, forfatter- og kunstnerretten, fotografiretten og retten til kretsmønster for integrerte kretser.
IP og IPR (Intellectual Property Rights, immaterielle rettigheter) blir ofte brukt om hverandre.
Klagemuligheter
Innvendinger mot en søknad om varemerke, patent eller design før den eventuelt blir registrert som varemerke/design eller meddelt til patent.
En protest kan sendes inn når som helst før søknaden registreres/meddeles. Etter registrering av varemerke/design eller meddelelse av patent brukes betegnelsen innsigelse eller administrativ overprøving.
Les mer om muligheten for å levere inn en protest mot en søknad om varemerke, patent eller design.
Les mer om klageordninger for varemerke
Les mer om klageordninger for patent
Les mer om klageordninger for design
Den juridiske personen som krever administrativ overprøving.
Mer informasjon om administrativ overprøving finner du under klageordninger.
Les mer om klageordninger for varemerke
Les mer om klageordninger for patent
Les mer om klageordninger for design
Klagenemnda for industrielle rettigheter ( KFIR ) er et uavhengig, domstolslignende organ som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet.
Klagenemnda behandler klager på Patentstyrets avgjørelser innenfor patent, varemerke og design. Den behandler også klager som gjelder foretaksnavn, edelmetalloven og forskrift om registrering av ansvarsmerke.
Du skal rette klager over Patentstyrets vedtak til Patentstyret, men Klagenemnda overtar all saksbehandling.
I tillegg behandler og avgjør Klagenemnda klager over enkelte av de avgjørelsene Plantesortnemnda treffer i henhold til lov om planteforedlerrett.
En innvender er den juridiske personen som har kommet med en protest under søknadsbehandlingen.
Den juridiske personen som har fremmet en innsigelse etter at et varemerke er registrert eller et patent er meddelt.
Alle som mener at et varemerke er registrert på feilaktig grunnlag, kan sende inn en skriftlig innsigelse mot registreringen til Patentstyret.
Fristen for å sende inn en innsigelse er tre måneder fra den dagen registreringen ble kunngjort. Innsigelsen kan føre til at registreringen helt eller delvis blir opphevet.
Alle som mener at et patent er gitt på feilaktig grunnlag, kan sende inn en skriftlig innsigelse til Patentstyret.
Fristen for å sende inn innsigelse er ni (9) måneder fra den dagen patentet ble meddelt. Ved å levere en innsigelse, angriper man patentets gyldighet eller patenthaverens rett til oppfinnelsen.
Innsigelsen skal være begrunnet, og begrunnelsen bør være støttet av for eksempel publikasjoner. Vi behandler innsigelser i vår fagavdeling.
Alle som mener at et design er blitt registrert på feilaktig grunnlag, kan be om at Patentstyret foretar en administrativ overprøving av designregistreringen.
Administrativ overprøving har erstattet innsigelsessystemet for designregistreringer.
Dette kan gjøres når som helst etter at designet er blitt registrert, mot å betale en avgift.
Behandlingen av en søknad stopper fordi søker ikke har betalt en avgift, eller ikke har svart på en forespørsel fra Patentstyret innen fristen.
Henlagte søknader kan tas opp igjen under visse forutsetninger.
Vær oppmerksom på at henleggelse kun skjer under søknadsbehandlingen, og kun for visse typer frister.
Henleggelse er ikke det samme som at rettigheten er nektet registrert.
Hvis søknaden din er henlagt, kan vi gjenoppta behandlingen av den mot at du retter mangelen som førte til henleggelsen. Du må også betale et gjenopptaksgebyr.
Fristen for å gjenoppta søknadsbehandlingen er to måneder for varemerke og design, fire måneder for patent. Fristen regnes fra utløpet av den fristen som førte til at søknaden ble bortlagt.
Du finner informasjon om gebyrene i prisoversikten.
Ordningen er innført som et raskt, enkelt og billig alternativ til søksmål om ugyldighet ved domstolene.
Alle med rettslig interesse kan fremme krav om administrativ overprøving. Ordningen kan brukes innenfor alle tre områder: patent, varemerke og design, samt foretaksnavn.
Les mer om klageordninger for varemerke
Les mer om klageordninger for patent
Les mer om klageordninger for design
En varemerke- eller designsøknad kan overføres fra den opprinnelige søkeren til en annen som kan dokumentere bedre rett til søknaden.
Ordningen gjelder på søknadsstadiet. Etter at varemerket eller designet er registrert, må du levere inn en innsigelse innen innsigelsesfristen for å få retten overført til deg.
Les mer om klageordninger for varemerke
Les mer om klageordninger for design
Du kan klage på en avgjørelse ved å sende oss en skriftlig melding. Bruk gjerne skjemaet du finner hos Altinn. Du må oppgi saksnummeret, begrunnelsen for klagen og eventuelt legge ved dokumentasjon som kan støtte klagen din.
Skjema hos Altinn.no
Les mer om klageordninger for varemerke
Les mer om klageordninger for patent
Les mer om klageordninger for design
Våre tjenester
Overvåking er en tjeneste som tilbys av Patentstyret der du kan få regelmessig informasjon om rettigheter andre har (vedrørende patent/varemerke/design), saksgangen i en bestemt sak eller hva som kommer inn av søknader på et bestemt område.
Du kan også bruke varslingstjenesten vår. Da kan du bli varslet på e-post når konkurrenter søker om rettigheter eller det skjer endringer innenfor et valgt område.
Dette er et samlebegrep som blir brukt om Patentstyrets undersøkelser om et varemerke, et design eller et patent er nytt, om det kan registreres eller hvem som eventuelt har rettighetene.
Læring og kunnskap
Vi kan informere deg om hva som kjennetegner de ulike rettsområdene – patent, varemerke og design. Vi kan svare på hva som skal til for å søke om rettigheter og hva det eventuelt kan bety for deg og virksomheten din.
Hvis du ønsker konkrete forslag til forbedringer av ideen din eller hjelp til å velge en strategi for vern og utnyttelse av ideen din, bør du ta kontakt med et advokatfirma eller et patentbyrå. Slik rådgivning ligger utenfor oppdraget vårt som offentlig myndighet.
Du kan delta på kursene våre, spørretimer og fagsamlinger om immaterielle rettigheter og nærliggende områder, eller du kan se opptak av gjennomførte arrangementer i kursportalen vår. Du kan også få nyhetsbrevene våre ved å fylle ut og sende inn skjemaet for nyhetsbrevregistrering.
Se alle arrangement og opptak
Du finner informasjon om registrerte patenter, varemerker og design i databasen vår. Hvis du vurderer andre markeder enn det norske, bør du utvide søket og bruke også internasjonale databaser.
Vi tilbyr forundersøkelser til deg som trenger hjelp til å søke og/eller til å tolke resultatene.
Vi anbefaler at du bruker Chrome eller Edge når du leverer inn søknad via søknadsveiviseren vår.
Ved tekniske problemer kan du prøve å bruke privat/inkognito-modus i nettleseren. Nettleseren vil ignorere alle tidligere lagrede innloggingsinformasjoner og innstillinger.
Slik åpner du et privat/inkognito-vindu i Chrome:
Trykk + Ctrl Shift + N
Alternativt: Meny > "Nytt inkognitovindu"
Slik åpner du et privat/inkognito-vindu i Edge:
Trykk + Ctrl Shift + N
Alternativt: Meny > "Nytt Inprivate-vindu"
Hvis du ikke vil bruke privat/inkognito-modus, kan du prøve å slette informasjonskapsler/cookies.
Betaling og fornyelse av rettigheter
Når du leverer inn en søknad, må du betale et søknadsgebyr. Søknadsgebyret dekker vår behandling av søknaden, og blir ikke refundert selv om søknaden avslås eller trekkes tilbake.
Betalingsløsningen leveres av NETS via Altinn. Hvis du ikke får betalt, kan det hende at det er problemer hos en av disse leverandørene.
Ved tekniske problemer, se spørsmålet om tekniske problemer.
Hvis du ønsker å få faktura, i stedet for å betale søknadsgebyret samtidig som du leverer inn søknaden din, må du bruke søknadsskjemaene våre i Altinn.
Patentregistreringen din gjelder i inntil 20 år fra den dagen du leverte inn søknaden, så lenge du betaler årsavgifter.
Designregistreringen din gjelder i fem år fra den dagen du leverte inn søknaden. Du kan fornye registreringen din i fire femårsperioder til, til maksimalt 25 år.
Varemerkeregistreringen din gjelder i 10 år fra den dagen du leverte inn søknaden. Deretter må du betale en fornyelsesavgift hvert 10. år for å opprettholde registreringen din.
Det er frivillig å fornye rettigheten din. Vi sender derfor ikke ut faktura for årsavgift for patent, eller fornyelsesavgift for design og varemerke. Du får bare et brev med varsel ca. to måneder før betalingsfristen. Slik betaler du:
Gå til informasjon om betaling og fornyelse
Det finnes useriøse aktører som sender faktura for årsavgift/fornyelsesavgift. De finner informasjon om virksomheten din i offentlige databaser. Du bør ikke betale fakturaer fra ukjente virksomheter.
Du oppdaterer opplysningene dine ved å sende oss en skriftlig melding. Bruk skjemaet i Altinn. Vi henter ikke automatisk foretaksinformasjon fra Brønnøysundregisteret og/eller kontaktopplysninger fra Folkeregisteret.
Les mer om hvordan du oppdaterer opplysningene dine